Drammen stav er en stor stav. I hvert fall målt i geografisk størrelse, med alt det innebærer av mye reising, store avstander og ditto gjensynsglede når man først møtes. Stavens ledere har derfor bestemt seg for å «fordele» stavskonferansene, slik at vårens konferanse vil bli avholdt på Fredfoss konferansesenter utenfor Drammen, og høstkonferansen vil bli avholdt annenhver gang i henholdsvis Bergen og Stavanger.
I fjor høst ble stavskonferansen avholdt i Bergen, og 23. og 34. september i år ble altså konferansen avholdt i Stavanger, med alle stavslederne til stede og mange tilreisende fra vestlandet og sørlandet. Alle møtene ble også streamet for de som ikke hadde anledning til å reise til Stavanger.
Som alltid var det mye inspirerende tale og undervisning og musikk, om forskjellige viktige emner. Allikevel var det kanskje én merkbar rød tråd gjennom konferansen, og det var fokuset på barna. Hele lørdagens lederskapsmøte var viet primærbarna og Primærorganisasjonen, og hvor viktig det er at vi voksne vet hvem de er og viser at vi bryr oss om dem fra en tidlig alder.
I tillegg fikk vi høre fra et primærbarn, Lilly Hill, på søndagens hovedmøte, og Jan Steffensen gav en engasjerende tale spesielt til barna. Jan fortalte blant annet om en tøff fjelltur på en Unge menns leir, og om hvor mye en enkelt person, en enkelt handling eller en enkelt setning kan bety når man har det vanskelig.
Stavspresidenten innledet også sin tale på lørdagens to-timers møte med å fortelle – med et smil – at han hadde spurt en av de unge om konkret tips til hva han kunne gjøre for å for å gjøre møtene i kirken bedre, og fikk kontant svar: «Gjør dem kortere».
Nylig døpte Benjamin Liew Mikkelsen og Matthea Selmer-Andersen talte på hvert sitt møte og delte hver sin trosreise. Benjamin fortalte hvordan en date ble til ekteskap som så ble til medlemskap, og hvordan han har erfart at Gud har gitt ham det han trenger og ikke det han ønsker, og at mirakler kan virke ubetydelige i øyeblikket men at «selv et tre må starte som et frø».
Matthea delte hvordan hun ikke hadde noen religiøs bakgrunn, men allikevel alltid hadde følt at det var «noe». Hun ble undervist av misjonærene, men ville ikke bli døpt fordi hun «ville vite alt og ha full kontroll», helt til hun fikk en følelse av at hun burde døpe seg en spesiell dato, og husket at alle gangene hun tidligere hadde fulgt Åndens tilskyndelser i sitt liv, hadde det ført til noe godt.
Vi fikk høre fra flere medlemmer og stavsledere, og vi fikk vitnesbyrd fra flere personer på både lørdags- og søndagsmøtet, som kanskje fikk litt ekstra puls når de ble kalt på direkte fra talerstolen.
Rådgiver i stavspresidentskapet, Benjamin Weggersen, talte om det å stå på hellige steder. Han fortalte om episoder i sitt liv der han følte han han hadde stått på et hellig sted, og at vi ikke trenger være fullkomne for å kunne ta del i Herrens fullkomne kraft.
2. rådgiver Øyvind Steffensen talte om hvordan han som veldig sportsinteressert hadde sett et langrennsløp i opptak på fjernsynet - hvor han visste hvem som kom til å vinne til slutt – der vinneren falt i den siste svingen før mål og ble helt fortvilet, og hvordan han fikk lyst til å rope til henne: «Men du kommer jo til å vinne!». Han tror at vår Himmelske fader, som har et annet og komplett tidsperspektiv, har det på samme måten i forhold til oss.
Stavspresident Waal fortalte på lørdagsmøtet om sine to bestefedre og hvordan de hadde gått på veldig forskjellig vei gjennom livet, men at han var overbevist om at de begge gikk på paktens sti og at også den «mindre aktive» av de to mottok evangeliet til slutt. Han oppfordret også oss alle til å ikke sammenligne eller konkurrere oss imellom, men bare å prøve å gå på paktens sti og dele frukten – i passe store biter - med våre medmennesker når vi har anledning og overskudd.
På søndagsmøtet talte stavspresidenten om hvordan Herren kjenner oss og har en plan for vårt liv, som nok er annerledes enn den planen vi selv har. Han kom også med en direkte anmodning: «Du som tror du klarer det alene: Det gjør du ikke. Og du som tror det er for sent: Det er det aldri. En far vil aldri slutte å hjelpe sitt barn, samme hva».
Nevnes bør også flere musikalske høydepunkter på konferansemøtene, blant annet familien Vågenes som fremførte «Come Thou Fount of Every Blessing» og John Abquina som sang «Savior, Redeemer of My Soul». Lørdag kveld ble det også arrangert et musikalsk talentshow, der små og store talenter fra hele staven underholdt til øredøvende jubel.