Hvordan en forsinkelse i Norge før jeg fikk reise som misjonær til USA ble en velsignelse
Jeg husker dagene før jeg skulle reise på misjon for Kirken. Jeg ba mye og sjekket eposten min flere ganger om dagen for å se om jeg hadde fått visum, slik at jeg kunne reise til mitt område som var Ogden, Utah, i USA hvor jeg var kalt til å tjene, og ikke måtte vente på visum. Slik gikk det ikke, og jeg måtte tjene min første tid som misjonær i Norge.
Jeg begynte å tjene i Romerike og starten på min misjon var vanskelig. Hver eneste dag tenkte jeg på hvor jeg “egentlig” skulle være. Men etter en tid begynte jeg å forstå hva misjonsarbeid egentlig er, og at Herren hadde en plan for meg. Hans plan for meg var at jeg skulle tjene i Norge i litt over to måneder. I ettertid kan jeg se at det var en plan som var bedre enn min egen. Jeg er så takknemlig for å ha fått tjene som misjonær på Romerike. Det er en opplevelse jeg aldri vil glemme. I løpet av denne tiden merket jeg en forandring i meg selv og at jeg ble en bedre misjonær. Jeg kunne også se at jeg var et redskap i hans plan. Det var ting jeg følte at bare jeg kunne bidra med i arbeidet vårt som misjonærer.
Det var ikke lett å tjene i Norge, men jeg ble rikelig belønnet. Det er slik som det står i Mosiah 2:17: “Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste.” Misjon er en tid der du tjener andre og Herren. Det er en tid der man ikke tenker på seg selv. Det er en mulighet man bare får én gang i livet: det å kunne tjene som 19-åring i sitt eget hjemland.
Jeg er evig takknemlig for evangeliet i mitt liv, medlemmene i Kirken, misjonsarbeid og for mulighetene jeg har fått til å tjene Herren i hans vingård her i Ogden, Utah, og før det i Norge. Jeg vet at denne kirken er sann, jeg vet at vår Frelser og Forløser sonet for våre synder og at han opprettet sin kirke her på jorden gjennom profeten Joseph Smith.