Mitt navn er Henrik Sebastian Sjøvold, men for øyeblikket heter jeg 'Elder Sjøvold' og bor nokså langt unna mitt opprinnelige hjem. Jeg er 19 år og tjener en misjon i Botswana/Namibia misjonen, sør i Afrika. Å være her har allerede forandret livet mitt på så mange måter. Det jeg har sett, hørt, spist, men mest av alt, det jeg har følt, har forandret min oppfatning av hva mitt mål er i livet. Et snevert perspektiv fra en oppvekst i lille Norge har utvidet seg mer enn jeg hadde trodd. Å få muligheten til å være en del av at noen finner ut og forstår for første gang at Gud faktisk er vår Himmelske Fader og at han elsker hver enkelt, har for meg vært mer enn jeg kunne forvente. Det å kunne se en mor på 46 år som absolutt ikke har noen ting, og som kom flyktende fra nabolandet med sønnen sin på ni år, treffe misjonærer og invitere oss inn uten å nøle, høre på det vi har å dele, og deretter endre så mye hun kan på livssituasjonen sin fordi hun finner ut at Gud virkelig er der og at han har gitt oss alt vi trenger å vite for å komme tilbake til ham igjen – det er veldig spesielt.
Hvor vi er og hvem vi er har ingenting å si for Himmelske Fader. Han elsker alle. Han ønsker at alle skal få muligheten til å vite at Han er der. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg vet at Han er der. Han ønsker at jeg skal lykkes. Han ønsker at jeg skal komme tilbake til Ham en dag. Ikke bare meg alene, men med min familie. Det er det Han ønsker for hver enkelt.
Misjon har gang på gang vist seg å være det beste valget jeg kunne tatt. Det har bare gått omtrent seks måneder,(når dette ble skrevet) og jeg har allerede opplevd ting jeg aldri kunne opplevd på noen annen måte enn om jeg hadde valgte å utsette alt annet i to år. Dette stedet har hjulpet meg med ting jeg vet at jeg, personlig, har trengt å oppleve. Mitt vitnesbyrd, om at min Himmelske Fader og Hans Sønn, Jesus Kristus, elsker meg og at vi i dag har en levende profet som leder oss på riktig vei, og at vi har blitt velsignet med Mormons Bok til veiledning for oss selv, kan ikke forsvinne så lenge jeg ikke lar det. Denne tiden her nede har hjulpet meg å se hvor velsignet jeg har vært og fortsatt er. Det er ikke ord for hvor glad jeg er for å være her. Jeg kan ikke tenke meg hva jeg ville gjort eller hvem jeg ville vært uten evangeliet i mitt liv. Alt fordi mine besteforeldre en gang sa ja til at misjonærene kunne komme inn. Det er noe jeg ønsker kan skje med andre familier også, fordi jeg vet at man ikke kan finne lignende glede noe annet sted i verden.
Gordon B. Hinckley sa en gang noe lignende dette; 'Life is not just to be endured, it is to be enjoyed'. Dette er akkurat hva jeg føler. Når det kommer til det å nyte, tenker jeg mest på misjonen. Hvor glad jeg er for å være her, og hvor fort tiden har gått. Misjon er bare to år. Og jeg føler ikke at jeg gjør Himmelske Fader en tjeneste, fordi det eneste jeg har fått av å være her er enda flere velsignelser. Å dra hit var ikke å ofre to år der jeg kunne studert, det var en gave fra Ham til meg. Det er virkelig en velsignelse å kunne tjene ham i to år. Det er ingenting annet jeg heller ville gjort!