Utvikling og forbedring av gode åndelige vaner, er for de fleste ikke lett og skjer heller ikke automatisk. Veien til åndelig utvikling er vanligvis ujevn og vanskelig.
Da jeg forberedte meg til å reise på heltidsmisjon, gikk jeg til grenspresidenten og spurte hva jeg måtte gjøre for å tjene med heder. Han ga meg en liste som omfattet skriftstudium, åndelige og fysiske forberedelser og til og med matlagingsferdigheter. Da jeg med glede begynte å forberede meg på alle måter til å bli en ‘god misjonær,’ la jeg merke til at enkelte ting var lettere å gjøre enn andre og noen var ganske vanskelige. Likevel gjorde jeg mitt beste for å bli det Herren forventet av meg, selv med utfordringene jeg sto overfor i denne perioden.
Forberedelsene var ikke lette, men de resulterte i sanne velsignelser som jeg fortsatt nyter godt av. Når jeg fulgte mine lederes råd, til tross for at det til tider var vanskelig, hjalp deres instruksjoner meg å bli den misjonæren Herren ønsket at jeg skulle være, og dette har med tiden blitt en del av mitt liv og mitt åndelige vesen.
Når vi på lignende måte gjør en innsats for å oppnå målbare resultater, på et hvilket som helst område vi ønsker å forbedre oss, er det noen ganger ikke lett å følge instruksjoner, adlyde strenge regler eller ganske enkelt holde fokus. Hvis vi for eksempel ønsker å holde vårt fysiske legeme sunt og sterkt, må vi trene regelmessig og gi den føde og drikke med jevne mellomrom. Hvis vi ikke gjør dette, vil det føre til svakhet eller sykdom og hvis vi ikke er forsiktige, til og med død.
De samme prinsippene gjelder vårt åndelige legeme, som stadig trenger næring for å holde seg sunt og sterkt. Det åndelige regimet må innbefatte gode vaner som vil gi næring til ånden, men må også unngår vaner som vil skade ånden.
Det åndelige regimet må innbefatte regelmessige åndelige øvelser, som daglig bønn og skriftstudium, utføre tjeneste, i tillegg til ukentlig åndelig næring, som kommer ved å ta del i nadverden, delta på Kirkens møter og månedlig faste. Vi fornyer regelmessig vår tempelanbefaling for å påse at alle åndelige elementer utføres på en balansert måte, for å sikre at det åndelige legemet får tilstrekkelig næring. Noen ganger vil det være nødvendig å faste og be om hjelp til å gi vår ånd ytterligere styrke og energi for å kunne møte konkrete utfordringer.
Når jeg minnes min misjon, og hvor vanskelig og samtidig hvor gledelig det var å forberede seg, tenker jeg på Mosiahs sønner som forsto hvor viktig det var å gi næring til sin ånd med rikelig, ekstra energi gjennom åndelige vaner.
“… for de var menn med en sunn forståelse, og de hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord. Men dette er ikke alt. De hadde hengitt seg til mye bønn og faste, derfor hadde de profetiens ånd og åpenbaringens ånd, og når de underviste, underviste de med kraft og myndighet fra Gud.” [1]
Daglig åndelig trening er også nødvendig for å opprettholde et vitnesbyrd og sørge for at tvil blir erstattet med visshet, for det vitnesbyrd vi har i dag, vil ikke være der i morgen med mindre vi gjør noe for å opprettholde det. Slik som trening av fysiske muskler øker styrken og størrelsen, trenger vi konsekvent daglige åndelige rutiner for å gjøre et vitnesbyrd sterkt og varig.
Det naturlige menneskes tendens er alltid å forvente mer av Herren og mindre av seg selv. Når vi utvikler sterkere åndelige vaner og opplever en mektig forandring i hjertet ved å ofte gi næring til vår ånd, regelmessig og tilstrekkelig, blir disse åndelige vanene en integrert del av oss, og vi begynner å forvente mer og mer av oss selv og mindre og mindre av Herren.
Måtte vi arbeide flittig for å forberede, øve opp og gi næring til vår ånd, akkurat slik vi gjør med vårt legeme, ved å utvikle gode åndelige vaner og unngå verdens ødeleggende vaner. I begynnelsen kan det være smertefullt og vanskelig, men det er absolutt verdt det, når vi nyter velsignelsene ved denne åndelige prosessen med vekst og velvære.
[1]Alma 17: 2-3