Å utvikle og forbedre gode åndelige vaner er ikke lett, det går heller ikke automatisk for de fleste. Veien til åndelig utvikling er vanligvis ujevn og vanskelig.
Da jeg forberedte meg til å reise på heltidsmisjon, gikk jeg til grenspresidenten og spurte hva jeg måtte gjøre for å tjene med ære. Han ga meg en liste som innbefattet skriftstudium, åndelig og fysisk forberedelse, og til og med kokkeferdigheter. Mens jeg gladelig begynte å forberede meg på alle måter til å bli en ‘flott misjonær’, la jeg merke til at noen ting var lettere å gjøre enn andre, og noen ting var ganske vanskelige. Jeg prøvde uansett å bli det Herren forventet av meg, selv med de utfordringer jeg sto overfor på den tiden.
Forberedelse var ikke lett, men det resulterte i virkelige velsignelser som jeg ennå nyter godt av. Jeg verdsetter fortsatt mange gode minner om mennesker jeg traff som misjonær og de åndelige opplevelsene jeg hadde. Da jeg fulgte rådene fra mine ledere, selv om det til tider var vanskelig, hjalp deres instruksjoner meg til å bli den misjonæren Herren ønsket at jeg skulle være, og har med tiden blitt en del av mitt liv og mitt åndelige jeg.
På lignende måte er det ikke alltid lett å følge instruksjonene, overholde strenge regler eller bare være fokusert, når vi streber etter å oppnå målbare resultater i et hvilket som helst område vi ønsker å forbedre oss på. For eksempel, hvis vi ønsker å holde vårt fysiske legeme friskt og sterkt, må vi mosjonere regelmessig og gi det mat og vann med jevne mellomrom. Hvis vi ikke gjør det, vil det bli svakt, eller sykt og, hvis vi ikke er forsiktige, til og med dø. En perfekt balanse må inneholde ikke bare de rette tingene som kan holde legemet vårt friskt, men vi må også unngå farlige stoffer og vaner som kan skade det.
Det samme prinsipp kan anvendes på vårt åndelige legeme, som stadig må gis næring for at det skal være friskt og i vigør. Det åndelige kostholdet må innbefatte gode vaner som vil gi ånden næring, men vi må også unngå vaner som vil skade den. I hovedsak vil det være viktig å tilføre det som er nødvendig ofte og regelmessig for å sikre vedvarende ernæring.
Det åndelige kostholdet må innbefatte regelmessige åndelige øvelser som daglig bønn og skriftstudium, utføre tjeneste så vel som å innta ukentlig åndelig næring. Denne næringen kommer ved å ta del i nadverden, delta på Kirkens møter og faste hver måned. Regelmessig fornyer vi vår tempelanbefaling for å forsikre oss om at alle åndelige elementer finnes i balansert mengde for å sikre at det åndelige legemet får tilstrekkelig næring. Til tider vil det være nødvendig å faste og be om hjelp til å tilføre vår ånd ytterligere styrke og energi for å håndtere konkrete utfordringer.
Når jeg tenker tilbake på min erfaring som misjonær og hvor vanskelig det var å forberede seg, men samtidig hvor gledesfylt det var, tenker jeg på Mosiahs sønner som forsto hvor viktig det var å gi næring til sin ånd med rikelig tilleggsenergi som de fikk gjennom åndelige vaner.
“… for de var menn med en sunn forståelse, og de hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord. Men dette er ikke alt. De hadde hengitt seg til mye bønn og faste, derfor hadde de profetiens ånd og åpenbaringens ånd, og når de underviste, underviste de med kraft og myndighet fra Gud.” [1]
Daglig åndelig mosjon er også nødvendig for å bevare et vitnesbyrd og sikre at visshet etterfølger tvil, fordi det vi er i besittelse av i dag, i form av vitnesbyrd, vil ikke være der i morgen med mindre vi gjør noe for å bevare det. Akkurat som mosjon av fysiske muskler øker styrken og størrelsen, trenger vi konsekvente, daglige åndelige rutiner for å gjøre vårt vitnesbyrd sterkt og varig.
Det naturlige menneskes tilbøyelighet er alltid å forvente mer av Herren og mindre av seg selv. Når vi utvikler sterkere åndelige vaner og opplever en mektig forandring i hjertet ved å gi vår ånd næring ofte, regelmessig og i tilfredsstillende grad, blir disse åndelige vanene en integrert del av oss selv og vi begynner å forvente mer og mer av oss selv og mindre og mindre av Herren.
Måtte vi arbeide flittig for å forberede, trene og gi næring til vår ånd, akkurat som vi gjør til vårt legeme, ved å utvikle gode åndelige vaner og unngå verdens ødeleggende vaner. Det kan kanskje være smertefullt og vanskelig i begynnelsen, med er absolutt verdt det når vi nyter velsignelsene ved denne åndelige prosessen med vekst og velvære.
[1]Alma 17: 2-3