2015 begynte som et normalt år for oss, og lite ante vi at ting skulle endre seg så mye i løpet av noen uker.
Vi er gift, har begge fast jobb og bor i Tromsø. Arnt er født i Tromsø, mens jeg opprinnelig kommer fra Nederland. Jeg var katolikk og Arnt protestant.
Jeg jobber i Tromsø sentrum og hadde sett misjonærene der flere ganger. De hadde tidligere forsøkt å snakke med meg, men jeg hadde det alltid travelt og prøvde å unngå dem.
Samtidig besøkte Arnt og jeg flere kirker i Tromsø, siden vi hadde forskjellig tro og var på søken etter et sted hvor vi begge kunne føle oss hjemme. Den 17. januar kontaktet misjonærene oss igjen, og denne gangen bestemte vi oss for å høre på budskapet deres.
Vi ble invitert til å bli med til kirken dagen etter, en søndag. Vi var litt skeptiske da vi for første gang satte våre føtter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Men skepsisen forsvant fort: Det vi møtte der kan nesten ikke beskrives; det føltes som vi endelig, etter alle disse årene, var kommet hjem! Det var så godt å være der. Vel hjemme etter kirken bestemte vi oss straks for å dra dit den neste søndagen også. Og det har vi fortsatt med siden den søndagen, den 18. januar.
Fram til 7. mars skjedde det utrolig mye. Vi fikk Mormons bok og begynte å lese i den. Vi fikk mye undervisning i tro, om profeten Joseph Smith, Visdomsordet, budene og mye mer. Selvfølgelig kom spørsmålet om vi var villige til å omvende oss og bli døpt. Men det å la seg døpe er ikke bare noe man gjør. Det er en viktig beslutning i ens liv. Vi hadde allerede opplevd store forandringer i vårt daglige liv og følte at vi var kommet nærmere Gud. Det var vel det som ga oss denne følelsen av å ha kommet hjem. Vi følte Guds nærhet i kirken og i vårt daglige liv. Så vi bestemte oss til slutt for å la oss døpe.
Den 7.mars ble vi begge døpt av eldste Tate. Han hadde vist stor tålmodighet med oss, og til slutt hadde han fått oss med til kirken. Dåpsdagen kommer vi aldri til å glemme! Å bli døpt er en ubeskrivelig opplevelse, og det har blitt den største dagen i vårt liv. Dagen etter dåpen ble vi bekreftet som medlemmer av Jesu Kristi Kirke og mottok den Hellige Ånds gave, også en fantastisk fin opplevelse som ikke kan beskrives med ord, det må bare føles.
Vårt liv har blitt endret, og vi føler at Gud virkelig er med oss. Med Ham i vårt liv har vi fått en indre ro. Vi takler hverdagen bedre, og vi er ikke så stresset lenger. Det å gå regelmessig i kirken, lese Mormons bok og be har styrket våre vitnesbyrd om at evangeliet er sant, det har vi fått bekreftelser på.
Vi gleder oss til hver dag, og vi vet og føler at vi ikke er alene, men alltid kan henvende oss til Gud. Vi er takknemlige for at vi endelig har funnet vår plass og føler at det er en kjærlig himmelsk Fader som har ført oss dit.