Frankfurt am Main i Tyskland

Arthur Winter: “En av Storbritannias store gaver til Kirkens arbeid”

Første artikkel i serien ‘Milepæler og mirakler: Siste dagers helliges arv i Europa

Dette er den første av seks historier i en serie med tittelen Milepæler og mirakler: Siste dagers helliges arv i Europa. James Perry, ph.d., FHEA, historiker og forfatter for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har foretatt undersøkelsesarbeidet og skrevet hver historie. Den kommende boken ‘Saints [Hellige] – bind 3’ vil inneholde mange andre historier og hendelser om opprettelsen av Kirken i Europa.

Arthur Winters arv av tjeneste i Kirken begynte i England, da han som 16-åring, en uke etter sin dåp, ble bedt om å virke i en frivillig stilling som sekretær i sin forsamling. Senere skulle hans ferdigheter i  stenografi lede ham til et helt liv i tjeneste for Kirken og nært vennskap med fire av Kirkens presidenter: Wilford Woodruff, Lorenzo Snow, Joseph F. Smith og Heber J. Grant. Som journalist og offisiell stenograf skrev han viktig historisk informasjon om Kirken. Hans bidrag, i likhet med mange andre tidlige siste dagers hellige fremmet Kirkens arbeid i Europa og i utlandet.

I august 1916 deltok Arthur Winter i begravelsen til sin sønn George, som var Arthurs yngste og siste sønn. Alle seks sønnene hans hadde dødd enten som barn eller som tenåringer i tragiske omstendigheter.  52-åringen fra Nottingham hadde ankommet Utah i 1883 og giftet seg i Logan tempel i desember 1885, med Hannah Bytheway, en ung siste dagers hellig konvertitt fra Swansea i Wales. Blant deres åtte barn var to døtre, Rosannah og Rut, og de skapte sitt hjem i Salt Lake City.

Arthur Winter i 1884
Arthur Winter i 1884

Arthur ble født i Nottingham i 1864. Da han var 13 år gammel, etter noen år med skolegang, begynte han å arbeide på et varehus for blonder sammen med en venn, John Wells. Religion fenget ikke Arthurs interesse og han ble ikke imponert over kirkene han gikk i.  Så ble han presentert for Kirken og deltok på et møte med sin far. Arthur ble interessert i evangeliet og han ble kort tid senere døpt sammen med sin mor og søster.  Hans far var imidlertid ikke lenger interessert i evangeliets budskap, og noen av brødrene hans forfulgte ham for hans beslutning om å slutte seg til Kirken. Den 1. november 1880, en uke etter Arthurs dåp, ble han kalt som grenssekretær.

Arthur begynte å forkynne evangeliet for sin venn John, som var motvillig til å begynne med, men som etter hvert fikk sitt eget vitnesbyrd og ble døpt. De to mennene var gode venner og da de var fjorten år gamle, bestemte de seg for å lære Pitman-stenografi. De tenkte det kunne være til hjelp for dem i fremtiden, og de to guttene brukte kveldene på å studere fra en bok. De unge mennene hadde boken annenhver dag slik at de kunne bytte på å lese den. Dette var en ferdighet som skulle vise seg å være uvurderlig i hans senere forfremmelser.

Atten måneder senere ble en traktatforening opprettet i Nottingham, og senere det året ble Arthur rådgiver i grenspresidentskapet og president for traktatforeningen.  Traktatforeninger ble opprettet over hele Den britiske misjon på forskjellige tidspunkter i den hensikt å distribuere det skrevne ordet med fornyet energi.  Medlemmer og misjonærer arbeidet med å distribuere små papirbrosjyrer for å skape blest om Kirken og for å hjelpe misjonærene å finne personer de kunne undervise. På slutten av 1882 ble den første Unge menns Gjensidige utdannelsesforening i Nottingham dannet, og Arthur ble rådgiver i tillegg til sine andre kall. 

Arthur ble avløst fra sine kall noen måneder senere da han, sammen med sin mor og to søstre, forlot Liverpool i april 1883 for å reise til Utah. Hans far lot en del av familien emigrere, men han hadde mistet all interesse for Kirken og skulle bli boende i Nottingham. Arthur var atten år gammel da familien Winter nådde Utah. Dessverre var forholdene vanskelige og i flere måneder sto han uten arbeid. I august 1883 brukte Arthur sin siste kvart-dollar på en hermetikkboks med østers til familien. De ville i det minste få seg litt god mat for de siste pengene. Samme kveld fikk Arthur høre nyheten om at han skulle melde seg ved Kirkens kontor dagen etter. Arthur ble ansatt som tjenestegutt for Kirkens administratorer, og litt over en uke senere ble han journalist for Kirken frem til 1907.  Den unge mannen kjente hver profet personlig fra Wilford Woodruff til Heber J. Grant og var kirkens offisielle stenograf. 

Gjennom sitt arbeid hadde Arthur privilegiet å reise over hele Kirken og være tilstede ved viktige begivenheter. Arthur var sammen med president Lorenzo Snow da han holdt sin velkjente tale om tiende i St. George i Utah, i mai 1899.  I 1902 ble han sekretær for Kirkens skolestyre.  I 1905 reiste Arthur sammen med president Joseph F. Smith til Sharon i Vermont til avdukingen av et monument som feirer profetens Joseph Smith fødsel.  Han deltok også på innvielsen av Hawaii tempel i 1919.  Noen ganger talte Arthur på kirkens ukentlige radiosending og holdt taler i Tabernaklet.  Kanskje den mest betydningsfulle begivenheten Arthur var med på, var innvielsen av Salt Lake tempel der han var den offisielle reporteren.

Arthur sto fremst innen nyskapningen som fant sted i Kirken. I 1897 hjalp han president Wilford Woodruff å skrive ned sitt vitnesbyrd i en “talemaskin”. Arthur var også den første som brukte en skrivemaskin og en telefon ved Kirkens kontorer.

I 1930 fikk Arthur i oppgave å reise rundt i Kirken i Europa sammen med sin gamle venn John Wells, som på det tidspunktet var annenrådgiver i Det presiderende biskopsråd.  De to mennene reiste rundt i Frankrike, England, Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Norge, Holland og Tsjekkoslovakia og besøkte medlemmer, inspiserte opptegnelser og samlet inntrykk om forholdene i forskjellige land.  Sammen inspirerte og talte de til de hellige ved å bruke sine personlige omvendelseshistorier som tegn på det gode som kunne springe ut fra å handle i tro og være lydig mot Guds bud.

F.v.: Den europeiske misjonspresident John A. Widtsoe; den Sveits-tyske misjonspresident Fred Tadje; biskop John Wells, annenrådgiver i Det presiderende biskopsråd; søster Becky Almond, Salt Lake City, Utah; søster Leah D. Widtsoe, president for Hjelpeforeningene i den europeiske misjon; eldste Arthur Winter fra Det første presidentskaps kontor.
F.v.: Den europeiske misjonspresident John A. Widtsoe; den Sveits-tyske misjonspresident Fred Tadje; biskop John Wells, annenrådgiver i Det presiderende biskopsråd; søster Becky Almond, Salt Lake City, Utah; søster Leah D. Widtsoe, president for Hjelpeforeningene i den europeiske misjon; eldste Arthur Winter fra Det første presidentskaps kontor.

Noen år senere, da han var i Storbritannia i 1937 for å feire den britiske misjons hundreårsjubileum, bar han igjen sitt vitnesbyrd:

Mitt vitnesbyrd til dere, mine brødre og søstre, er at dette er Herrens verk. Det er den sanne kirke og tiden vil komme da alle mennesker, hele verden over, vil finne ut at dette virkelig er Kristi kirke. Det er ikke Joseph Smiths kirke, det er ikke Brigham Youngs kirke. Det er ikke en amerikansk kirke, det er ikke en britisk kirke. Det er en universell kirke. Det er Guds kirke.

Etter sitt vitnesbyrd talte president J. Reuben Clark i Det første presidentskap og hyllet Arthur:

Jeg vil gjerne si noe om bror Winter, som nettopp har talt til dere. Han har vært en av Storbritannias store gaver til Kirkens arbeid. Jeg vil gjerne si at bror Winter har vært enestående for sin lojalitet … Ingen konge har noensinne blitt tjent med sannere eller større lojalitet til døden enn det bror Winter har vist Kirkens autoriteter som han har arbeidet sammen med.

Arthur døde tre år senere i 1940 etter 57 års yrkesaktivitet i Kirken. Med sitt utgangspunkt i enkle kår, var fortsettelsen en produktiv og fremgangsrik karrière som er nesten uten sidestykke i Kirken.  Han satt i styret i fremtredende virksomheter og ved Brigham Young University, nedtegnet profetiske budskap, og var involvert i noen av de mest betydningsfulle begivenhetene i Kirkens historie i løpet av det nittende og tyvende århundre.

Fra Kirkens tidlige tid til nyere tid har siste dagers hellige gitt sin tid, sine talenter og ferdigheter til Kirkens arbeid i Europa. Hvis du har ytterligere innsikt om Arthur Winter eller en personlig opplevelse med et medlem av Kirken hvis bidrag ville være av interesse for andre i området Europa, vennligst send inn din informasjon eller historie til EUAChurchHist@ChurchofJesusChrist.org.