Til den som mottar, vil jeg gi mer
Da jeg virket som heltidsmisjonær i Frankrike for mange år siden, ble min ledsager og jeg invitert hjem til en snill og trofast kristen dame. Under en hyggelig samtale uttrykte hun sin bekymring over tilbakegangen av tro i samfunnet. Etter hennes mening bidro noe av den religiøse terminologien, som “omvendelse” eller “lydighet”, til en slik tilbakegang. “Folk blir skremt av disse ordene”, insisterte hun, “og skyves bort fra religion”.
Siden den gang har jeg ofte reflektert over ordene vi bruker i våre samtaler om evangeliet. Selv om det er sant at samfunnet generelt kan ha et negativt syn på noen evangelierelaterte begreper, er det også sant at ord kan ha dyp mening og kraft. Studium av Skriftene viser at Herren er bevisst med de ordene han velger. Når vi tar oss tid til å forstå deres betydning, begynner vi å forstå hans budskap og hensikter dypere.
Lydighet handler om tillit og kjærlighet
Et slikt ord, som har dyp betydning og kraft, er ordet “lydighet”. Lydighetsloven ble gitt til Adam og Eva etter deres fall. Loven var det første trinnet for å få tilgang til Frelserens forløsende kraft. I motsetning til hva verden tror, handler ikke lydighet om tvang. Det handler snarere om å lære å stole på Gud og hans råd: “Velsignet er de som lytter til mine bud og låner øre til mitt råd, for de skal lære visdom. For til den som mottar, vil jeg gi mer” (1). Etter hvert som vi lærer å stole på Herren, begynner vi å utvikle et personlig forhold til ham og opplever de fantastiske virkningene av hans velsignelser. Tillit til ham skaper kjærlighet, og kjærlighet fortsetter å fremme tillit. Når vi adlyder hans røst, blir vår kjærlighet dypere, og vårt forhold til ham blir solid og gledesfylt.
En forandring i hjertet
Jeg finner det interessant at før han underviste fariseerne om de to første store budene om å elske Gud og vår neste (2), underviste Frelseren lignelsen om bryllupet til kongens sønn, og avsluttet med å si “for mange er kalt, men få er utvalgt” (3). I nyere åpenbaring tilføyer Herren ytterligere forklaring til denne uttalelsen idet han underviste: “... hvorfor er de ikke utvalgt? Fordi deres hjerter begjærer de ting som hører denne verden til og trakter etter menneskers ære …” (4). Når vi adlyder Herren og lærer å ha tillit til og elske ham, forandrer vårt hjerte seg gradvis, og våre ønsker skifter fokus mot vårt paktsforhold til ham. I prosessen med å lære lydighet lærer vi også å verdsette og bry oss om de gode tingene som virkelig betyr noe.
Vi blir mindre selvopptatt
Når vårt fokus endrer seg, reduserer vi gradvis vår naturlige tendens til å være selvopptatt. Lydighetsloven var aldri ment til å skape marionetter, men snarere å utvikle disipler som velger å ha tillit og som velger å elske Herren og andre. Vår himmelske Fader er fullkommen fordi hans hjerte har forandret seg. Gud er Gud fordi han hele tiden velger det gode. Hans hjerte rommer ikke lenger noen onde ønsker, og velger hele tiden å vise kjærlighet og gjøre det som er best for oss (5). Med eldste Jeffrey R. Hollands ord: “Det første og største bud i all evighet er å elske Gud av hele vårt hjerte, og av all makt, sinn og styrke – dette er det første og største bud. Men den første og største sannhet i all evighet er at Gud elsker oss av hele sitt hjerte, og av all makt, sinn og styrke. Denne kjærligheten er evighetens grunnstein, og den skulle være grunnsteinen for vårt daglige liv” (6).
Måtte vi finne styrke til å stole på og elske Herren ved å adlyde hans røst. Da vil vårt hjerte forandre seg og oppleve den dype gleden som kommer av å ha et personlig forhold til ham.
- 2 Nephi 28:30
- Matteus 22:36–40, Lukas 10:25–37
- Matteus 22:14
- L&p 121:34‒35
- 2 Nephi 26:24
- “I morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere”, eldste Jeffrey R. Holland, generalkonferansen i april 2016