Budskap fra Områdets lederskap 

Hvorfor pakter?

Abraham prays kneeling
Elder Jack N. Gerard, United States
Eldste Jack N. Gerard, USA Annenrådgiver i presidentskapet for området Europa sentralt

I den førjordiske verden sørget vår himmelske Fader for en plan, hvorved vi gjennom Jesu Kristi forsoning kan vende tilbake til hans nærhet. Veien som leder oss hjem, omtales ofte som paktens sti, fordi den tydeliggjør betingelsene for at vi skal kunne komme tilbake. En pakt er en hellig avtale mellom Gud og en person eller en gruppe mennesker.  Gud fastsetter konkrete betingelser, og han lover å velsigne oss når vi adlyder disse betingelsene (1). President Nelson underviste: “Din forpliktelse til å følge Frelseren ved å inngå pakter med ham og deretter holde disse paktene, vil åpne døren for enhver åndelig velsignelse og hvert privilegium som er tilgjengelig for menn, kvinner og barn overalt” (2).  

Herren åpenbarte til profeten Joseph Smith: “Det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen før denne verdens grunnvoll ble lagt som alle velsignelser er betinget av – og når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av” (3). ELdste D Todd Christofferson påminner oss: “De pakter Gud tilbyr sine barn, gjør mer enn å veilede oss. De binder oss til ham, og når vi er bundet til ham, kan vi overvinne alle ting” (4). Vi er lovet av Herren at han er forpliktet når vi gjør det han sier, “men når dere ikke gjør som jeg sier, har dere intet løfte” (5).  

Gjennom tidene har Gud inngått pakter med sitt folk. Vi vet at Herren inngikk en pakt med Adam og Eva, profeter etter dem og mange andre. I vår tid snakker vi ofte om pakten Gud inngikk med Abraham, Abrahams pakt. Gud lovet å velsigne Abraham og hans etterkommere “med evangeliets velsignelser som er frelsens velsignelser, ja, det evige livs velsignelser” (6).  

Som arvinger til Abrahams pakt har vi et ansvar for å bringe evangeliet til alle jordens innbyggere, innby andre til å komme til Kristus og bli bundet til ham.  Å innby andre til Kristus er en innbydelse til å gå inn på paktens sti, å åpne døren gjennom dåpens pakt til enhver velsignelse, og til slutt “få evig liv som er den største av alle Guds gaver” (7). 

Velsignelsene Gud lovet Abraham og hans etterkommere med hensyn til den store innsamlingen i de siste dager, blir oppfylt i vår tid. President Nelson erklærte: “[Denne] innsamlingen er det viktigste som foregår på jorden i dag. Ingenting annet ligner i omfang, ingenting annet ligner i betydning, ingenting annet ligner i majestet. Alle gangene du gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å ta et skritt mot å inngå pakter med Gud og motta sine nødvendige dåps- og tempelordinanser, hjelper du til med Israels innsamling. Det er så enkelt som det” (8).  

Hver uke får vi anledning til å reflektere over paktene vi har inngått med Gud. Når vi verdig tar del i nadverden, forplikter vi oss på nytt og streber etter alltid å minnes Jesus Kristus og påta oss hans navn. Når vi holder hans bud, vil hans Ånd alltid være hos oss (9). Det er gjennom vårt paktsforhold til Gud at vi lærer ham å kjenne og forbereder oss til å vende hjem for å motta den største av alle Guds gaver. “Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (10).  


  1. Evangeliebibliotek, Veiledning til Skriftene 

  1. Russell M. Nelson, “Når vi samlet går fremad”, Liahona apr. 2018, 7 

  1. Lære og pakter 130:20–21 

  1. D. Todd Christofferson, “Hvorfor paktens sti”, generalkonferansen i april 2021 

  1. Lære og pakter 82:10 

  1. Abraham 2:9–11 

  1. Lære og pakter 14:7 

  1. Russell M. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle”, verdensomspennende andakt for ungdom 3. juni 2018 

  1. Lære og pakter 20:77, 79 

  1. Johannes 17:3