Rundt byen jeg vokste opp i var det nydelige skoger, akkurat slik folk ser for seg de romantiske tyske skogene den dag i dag. Disse skogene var i gamle dager opphavet til eventyr og sagn. Ved et enslig vannhull med navnet Siegfrieds kilde, skal det ha funnet sted en hendelse som fremdeles blir fortalt i sentral- og nord-Europas mytologi.
Helten vår heter Siegfried, kjent i nordiske land som Sigurd.
Denne unge mannen ble beskrevet som modig, sterk og eventyrlysten. Berømmelsen hans ble enda større da han overvant en drage med sverdet sitt. Deretter badet han i blodet til det drepte monsteret, for å bli usårbar. Uheldigvis falt et lindeblad på ryggen hans i samme øyeblikk, slik at en viss flekk ikke ble dekket.
Denne utildekkede flekken skulle senere bli hans bane. Siegfrid viklet seg inn i en intrige mellom to dronninger, og ble senere drept i et bakholdsangrep. Under jakten ble han drept med et målrettet spyd som ble kastet av en forræder som visste om den sårbare flekken, akkurat idet han bøyde seg ned for å drikke av kilden.
Siegfrieds dristighet var basert på hans følelse av usårbarhet, men han hadde et svakt punkt som fienden visste om og utnyttet.
Vi føler oss også ofte trygge og usårbare i vår overdrevne selvtillit. Men hvis vi ikke gjenkjenner våre svakheter og ikke gjør dem om til styrker, kan vi også bli overvunnet.
Jeg innbyr dere til å følge Moronis råd når han formaner oss til å ta våre svakheter til Herren: “Og hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet… for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem.”¹
Personlig individualisme, en lite attraktiv egenskap, tendensen til å bruse opp i sinne, å lett bli sint, å tenke og snakke stygt om andre, å glede oss over andres ulykke, å dømme andre urettferdig eller fordomsfullt - alt dette gjør oss sårbare og forsvarsløse. Vi bærer ofte på karaktertrekk som ble inngrodd i ung alder og som aldri har blitt bearbeidet. Noen ganger er de resultatet av opplevelser i barndommen eller ungdommen som vi selv ikke er ansvarlige for. Hva enn grunnen måtte være, vil det være klokt av oss å ta disse svakhetene til Herren. Han kan helbrede oss. Han forventer at vi legger et offer på alteret - ikke et offer som i fordums tid, men et sønderknust hjerte og en angrende ånd.
Kong Davids ord viser at menneskene allerede i fordums tid visste at brennoffer ikke var nok: “Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte…”
Den oppstandne Herre gjentok dette budet i den nye verden, straks etter at han hadde bekjentgjort at brennoffer skulle avskaffes: “Og som offer til meg skal dere ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Og den som kommer til meg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, ham vil jeg døpe med ild og med Den Hellige Ånd...”³
Når denne artikkelen kommer på trykk vil det være ‘Til styrke for ungdom’(forkortet til FSY) konferanser over hele Europa. Disse konferansene avholdes ikke bare for å ha det moro, men har til hensikt å lære våre unge hvordan de kan forberede seg til å motta guddommelig veiledning. For at våre unge skal kunne ta med seg det de lærer hjem, blir de undervist i å følge en adferdskodeks under konferansene, som vil bli reflektert i oppførselen deres og til og med i utseendet deres. De oppdager hvor deres svake områder er, slik at de effektivt kan beskytte seg mot motstanderens piler. Deretter drar de hjem med et ønske om å ta på seg Guds fulle rustning, slik at intet område på deres åndelige legeme er ubeskyttet i fremtiden.
La oss glede oss i “Sions ungdoms” styrke, de som står urokkelige midt i vår tids turbulente strømninger.
_____________________________
1 Ether 12:27
2 Salmenes bok 51:19
3 3 Nephi 19:20