I bokomtalen står følgende:
«Året er 1850. Odelsgutten Nils fra Nessa utenfor Stavanger er gift med Margrete og har seks barn med henne. Tre unger har dødd som spedbarn. Det har fått Margrete til å gråte og Nils til å sørge og gruble. Mot familien sin vilje bestemmer Nils seg for å reise til Amerika. Der kommer han i kontakt med folk fra mormonerbevegelsen, og sammen med dem drar han helt fra New York til Salt Lake City. De store og dramatiske hendelsene Nils opplever kommer til å endre livet hans for alltid. Hva er det som får en odelsgutt til å forlate alt hjemme og reise til en ukjent framtid i Amerika? Hvordan skal Margrete klare seg? Vil hun finne tilbake til Faltin, som også ville ha henne? Og hva med Nils? Vil han noen gang komme tilbake?
Tippoldefaren får etter noen år brev fra sønnen sin på Nessa, og drar hjem igjen så fort han kan.»
«Jeg ville formidle familielivet på Nessa, småbarnsdød, religiøse retninger i tida, og familiefaren som kjenner seg kallet til å forlate dem alle», forteller Svanhild.
I eposten skriver Svanhild videre at det er skrevet lite om dette fra før, sannsynligvis fordi ‘denne troen var lite vel ansett i Norge’.
«Jeg er sjokkert over hvor dårlig dere er blitt behandlet også etter at flerkoneriet ble avskaffet, skriver hun, og hvor lite folk vet, også i dag.»
Svanhild har alltid likt å skrive, men arbeid og lignende gjorde at hun ikke fikk prioritert det før hun ble pensjonist. Det var da hun ville skrive om sitt eget liv, og sin egen slekt at hun oppdaget historien om tippoldefaren som var mormon, og til sin overraskelse så at denne reisen til Amerika og årsaken var blitt utelatt fra den skrevne historien hjemme i Norge.
«I Bygdeboka for Årdal står det bare at han var dissenter og en svært respektert mann. Faren min sin versjon var annerledes. Oldefaren hans reiste fra kone, barn og ein god gard til Amerika etter at han ble mormon. I seg selv var det en skam at han reiste fra dem, og i tillegg sluttet han seg til et trossamfunn der de kunne ha flere koner….nei, dette fikk etterkommerne ikke lov til å snakke om. Men heldigvis fortalte faren min, og noen få andre etterkommere. Nils forlangte også oppgjør for halve gården før han reiste, og kom altså blakk og litt «slukøra» tilbake til Nessa etter noen år.»
Svanhild ble så nysgjerrig på historien, at hun undersøkte videre både i utvandrerhistorien, og i den religjøse historien.
«Da jeg begynte på romanen, visste jeg ikke når han reiste. Jeg la reise til 1850, fordi jeg var så fascinert av ‘The Mormon Trail’ og ville skrive reisen inn i boken. Det jeg har skrevet om ‘The Mormon Trail’ har jeg fra engelske og danske opptegnelser. Senere fant jeg ut ved hjelp fra Utvandrersenteret at han dro i 1867, og da stemmer det at han var mormon før han reiste. Jeg har undret, lett og spurt om hvordan det kunne ha seg at han ble mormon på Nessa. Et søskenbarn av meg forteller at det også var dåp her, ikke i Nessavannet, men sannsynligvis i et tjern i nærheten. Av dokumentert fakta fant jeg etter hvert hvert i Bygdebøkene for Jelsa (Suldal) av Ernst Drange, at det var forkynning og en bevegelse på Jelsa. Ellers er det nevnt i Årdalsboka av Sigurd Eikeland, at det bodde en mormon ved Sjøen i Årdal.»
Svanhild er forbauset over at det ikke er fortalt at mange norske utvandrere ble mormonere, for eksempel Gudmund Haukås, Endre Dahl og Sara Ann som var passasjerer på det første utvandrerskipet Restaurasjon, som forlot Stavanger i 1825.
-«Samtidig er jeg overrasket over manglende kunnskap og fordommer veldig mange, også jeg, har hatt i forhold til dette trossamfunnet, sier hun.»
Svanhild har forsøkt å male disse historiske personene slik hun tror de kunne ha vært, i tillegg til fakta hun har funnet. Andre personer er oppdiktet.
«Jeg har hatt stor glede av å flette litt ekte historie om mormonismen inn i boka. Jeg håper jeg ikke støter noen. Her er ingen helter, heller ikke slekta mi! Vi er alle mennesker.»
Boka er å få kjøpt i norske bokhandler.