En ettermiddag i Skien, fredag 27. mai 2016, hadde Eivind Top invitert utvidet familie og venner til å overvære åpningen av sitt misjonskall. Det knyttet seg stor spenning til hvor Eivind skulle tjene. Brevet skulle åpnes med alle som vitner, også tilkoblet familie utenlands via telefonskjermen.Da han litt nervøst åpnet brevet var spenningen til å ta og føle på. I rommet var det flere tidligere misjonærer som typisk har tjent i Europa, land som Tyskland, England og Norge. Det var kanskje en liten forventning om at noe av det samme ville være tilfelle for Eivind.
'OK, er dere klare? Skal jeg lese?' spurte Eivind og kremtet. Det ble helt stille. Eivind fortsatte: '...you are hereby called to serve in the Luanda, Angola Mission'. Det gikk et elektrisk gisp gjennom rommet. 'Afrika!' var det kollektive utropet.
Siden den gang har Eivind forberedt seg på å lære seg portugisisk og å få på plass de siste praktiske tingene for turen. I september begynte han 6 ukers lynkurs i språket og den 25. oktober ankom han Angola. Eivind J. Top er misjonær nr 36 som er sendt ut fra menigheten i Skien.
Eldste Top har spart sine egne penger for å betale for disse to årene i Afrika. Et brev han nylig har skrevet hjem til venner i menigheten inneholder et artig lite utklipp:
'...trafikken her er BEYOND TEXAS! Jeg har aldri sett noe lignende før. I Norge klager vi over at vi trenger flere rundkjøringer og færre trafikklys. Her finner du ingen av dem. Hvis du kommer til et kryss er det bare å kjøre på. Transportsystemet her består av taxier. Blå og hvite biler som har plass til rundt 10 personer. For å komme seg på en slik taxi må man stå langs fortauet og stirre ut på trafikken. Da vil taxiene som kjører forbi senke farten og spørre om du skal til det stedet hvor taxien kjører. Hvis du sier at du skal på, stopper taxien, og det må også resten av trafikken bak gjøre. Dette blir etterfulgt av utallige biler som tuter og folk som roper. Og sånn er det hele tiden...
Jeg er imponert over og føler stor respekt for afrikanere. De er hardtarbeidende, ærlige og utrolig gjestfrie. Vi har mye å lære av dem.'