Eldste Uchtdorf forteller ukrainske flyktninger i Polen at Gud er med dem

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ga et budskap om Kristus-sentrert håp til ukrainske flyktninger i Polen søndag 10. april 2022.

Apostelen, som selv var flyktning to ganger under 2. verdenskrig, delte i løpet av dagen Kristi lys og håp med Kirkens medlemmer. Under en spesiell andakt for flyktninger i Warszawa, leste han skriftsteder fra Det nye testamente som taler direkte om flyktningenes plager. For eksempel, i Romerne kapittel 8 stilte apostelen Paulus spørsmålet: “Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?”  Og han svarer at ingenting kan “skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”.

“Dette skriftstedet,” sa eldste Uchtdorf til ukrainske flyktninger, er “like sant og gjeldende som det var for 2000 år siden. Og det var sant de mange gangene imellom … Fokuset på Jesus Kristus er et fokus som vil gi deg fred i hjertet til å komme helskinnet gjennom dette, på en slik måte at du kan smile til barna dine. Og når din ektemann, din far, din venn ikke er sammen med deg, kan du tenke på dem og be for dem. Og når dere er sammen igjen, vil du si: ‘Jeg visste at det ville skje fordi jeg tror at gode ting igjen vil skje for oss alle.’ Og gode ting vil skje for deg”.

Den tyskfødte apostelen pekte også på historien om da Jesus stillet stormen og sjøen etter anmodning fra sine bekymrede disipler (se Markus 4).

“Plutselig kom det en storm, slik som deres gjeldende storm. Hva sa Jesus til sine apostler [etter at han stillet stormen]? ‘Har dere ennå ikke tro?’ Men det er vanskelig når båten synker. Men det var det han sa. Og han stillet sjøen. Så de lærte en lekse om at de må tro og ha tiltro,” sa eldste Uchtdorf.

Eldste Uchtdorf sammenlignet så flyktningenes situasjon med disiplenes ved Tiberias-sjøen etter Jesu død og oppstandelse (se Johannes 21). Apostlene var frustrerte. Deres Messias var død. De visste ikke hva de skulle gjøre.

“Alt var over. Det verste som kunne skje, hadde hendt. Jeg kan ikke forestille meg hva de følte – på samme måte som jeg ikke kan forestille meg hvordan dere føler dere [som flyktninger i dag]. Her var de, helt fortvilet, på sjøen, prøvde å fiske – noe de kunne, de var profesjonelle – men de klarte ikke å fange noe. Det er slik du kanskje noen ganger føler nå. Du kan ikke gjøre det du vanligvis gjør,” sa eldste Uchtdorf.

Og akkurat slik Jesus ba apostlene om å kaste garnet sitt ut på den andre siden av båten for å få fisk, må kanskje disse flyktningene søke lys på utradisjonelle måter.

Eldste Uchtdorf sa videre: “Vær åpen for å tilpasse deg. Vit at Frelseren elsker deg. Han kjenner til ditt offer. Han er villig til å omfavne deg med sine armer, med sin kjærlighet.”

Apostelen fortalte flyktningene at de er “et eksempel på godhet, fast bestemt på å følge frihetens og uavhengighetens vei og forsvare det som er rett, et lys for mange nasjoner”. Han sa at mange folk ville se hen til dem og si: “Hvis de kan klare det, kan vi klare det.” Han oppfordret dem til ikke å undervurdere kraften i deres eksempel. “Vit at Gud er med dere. Han vil velsigne dere. Og han vil rette på ting til slutt, slik han alltid gjør. Kanskje ikke etter vår timeplan. Men absolutt etter hans timeplan.”

Eldste Uchtdorf oppfordret flyktningene til å overvinne sinne med kjærlighet, møte hat med godhet og overvinne løgner med sannhet.

“Gå gjennom livet og stol på Gud og ha tro på ham. Jeg velsigner dere, at dere vil se Herrens hånd veilede dere gjennom dette livet,” sa han.

Eldste Uchtdorfs hustru, Harriet, talte også til flyktningene. Hun sa: “Jeg vet at vår himmelske Fader er oppmerksom på dere. Jeg vet at Jesus Kristus elsker dere, hver enkelt av dere. Han elsker dere virkelig … dere er ikke alene.”

En flyktning, Maryna Bovt, sa at eldste Uchtdorfs besøk var “stor støtte for hele det ukrainske folk.” Apostelens tilstedeværelse hjalp henne å forstå at Kirken ikke bare erkjenner hennes folks behov, men også deres følelser.

Maryna sa også at eldste Uchtdorfs kommentarer er et verktøy som vil hjelpe henne å utholde de krevende dagene fremover.

Hun sa: “Det er veldig vanskelig å være glad i alle, å forstå alle, når vårt folk lider. Jeg forstår at den eneste måten er å være en del av Kristus.”

De hellige i Polen hjelper flyktninger fra Ukraina med mat, vann, medisin, husly og andre behov.

Marcin Kulinicz, en mann i Warszawa, startet en Facebook-side som nå har 9000 personer som støtter flyktninger. Til dags dato har gruppen hans samlet nok forsyninger til seks forsendelser til Lviv og Kyiv. Han sa at Guds hånd kan sees i denne mørke tiden på grunn av lyset fra økt tillit blant mennesker, og fortsatte:

“Mennesker må i krigstid stole mer på hverandre …. Jeg trengte å stole på flere andre. Og mange mennesker betrodde meg noen ganger med sitt liv – eller da jeg førte flyktninger hit til Polen – med sine kjære. Jeg bar andre menneskers hustruer og barn.”

Marcin sa det er viktig å huske at å hjelpe flyktninger er et maratonløp, ikke en sprint.

Han sa at “å håndtere flyktninger i krigstid og gjenoppbygging etter krig er en langsiktig innsats. Mange har en tendens til å fokusere på frivillig arbeid og bidrag – og det er flott. Men dette er noe som vil vare i mange år og vi må være forberedt på et veldig langt løp.”

En annen frivillig, Agnieszka Mazurowska fra Warszawa, sa at hun gjerne vil hjelpe og lytte, hun sa videre:

“Jeg forstår at å hjelpe er å elske mennesker. Og jeg elsker alle mennesker over hele verden. Så når jeg ser en alenemor med barna sine, eller jeg ser en gravid kvinne foran meg, føler jeg at jeg har stor kjærlighet til henne og til dem og jeg vil støtte dem. Dette er min plikt. Jeg tror på Kristus, så jeg prøver å leve som ham, så det er slik jeg handler.”