Med 195 land på 7 kontinenter, over 7000 forskjellige språk og en befolkning på 7,9 milliarder, lever vi i en fantastisk rik og mangfoldig verden. Det er utallige tradisjoner og kulturer på alle nivåer, i alle nasjoner og til og med ned til hver enkelt familie. Det er virkelig et under. Vi er rike på mangfold, og det er fantastisk!
Sosiale normer blir stadig mer adskilt fra de grunnleggende prinsippene i Jesu Kristi evangelium, som er kjent og forstått gjennom sin gjenopprettelse i disse siste dager. Men til tross for dette finnes det alltid en konstant, vedvarende, urokkelig sannhet, enten den forstås eller hevdes å være slik, vil den aldri forandre seg. Det vil si at enhver mann, kvinne og barn som har, gjør og vil leve på denne strålende og mangfoldige jord, er et barn av Gud, vår himmelske Fader. At vi er her på jorden for å oppleve jordelivet i en guddommelig hensikt, for “Gud sa: La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår liknelse. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” (1 Mosebok 1:26–27) og vi skal bli som Gud selv “Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner.” (Salmene 82:6).
Familieerklæringen erklærer også: “Alle mennesker – menn og kvinner – er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial.” Hvor privilegerte vi er som kjenner og forstår denne grunnleggende sannheten. Jeg er takknemlig for den. Jeg tar den ikke for gitt. Som ung gutt hadde jeg, på grunn av erfaringer i livet den gangen, spørsmål om Guds natur, hvem han var, hvordan han så ut. Jeg besøkte lokale kirker, og jeg stilte prester disse spørsmålene. Jeg stilte spørsmål knyttet til hensikten med livet, og hvorfor vi var her hvis vi skulle lide smerte og sorg. Jeg fikk ikke et tilfredsstillende svar som føltes riktig.
Det finnes en annen guddommelig og konsekvent sannhet, at Kristus, vår bror og Frelser, sonet for alle menneskers overtredelser, for enhver, uavhengig av opprinnelse, rase eller trosbekjennelse. Oppstandelse og udødelighet er en betingelsesløs gave til alle Guds barn. Men det er en pris å betale for å benytte forsoningens guddommelige kraft, for sann omvendelse og å bli befridd fra syndens byrde. Frelseren selv forklarte dette ved sin ankomst til Amerika. “Og dere skal ikke mer ofre til meg ved blodsutgytelse. Ja, deres ofringer og brennoffer skal avskaffes, for jeg vil ikke godta noen av deres ofringer og brennoffer. Og som offer til meg skal dere ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Og den som kommer til meg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, ham vil jeg døpe med ild og med Den hellige ånd.” (3 Nephi 9:19-20). Alma fortsetter sin tale og bekrefter: “Derfor skal enhver som omvender seg og ikke forherder sitt hjerte, ha krav på barmhjertighet gjennom min Enbårne Sønn til forlatelse for sine synder, og disse skal gå inn til min hvile.” (Alma 12:34). Og vi vet av Jakobs læresetninger angående dem som ikke har mulighet til å bli undervist, forstå og ha et vitnesbyrd om Kristus. “For forsoningen oppfyller hans rettferdighets krav til alle dem som ikke ble gitt loven, så de blir befridd … Og de føres tilbake til den Gud som ga dem livsånde og som er Israels Hellige.” (2 Nephi 9:26).
Hvor vakker denne gaven er, for hele menneskeheten! Jeg er takknemlig for det, for jeg opplever regelmessig gleden som én som får tilgivelse for synd, og like stor glede som én som har blitt helbredet.
Jeg vil avslutte med en påminnelse om oppfordringen som ble gitt hver enkelt av oss fra Frelseren selv: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” (Matteus 11:28–30)