For mange år siden, da jeg var stavspresident, kom en kjær søster gråtende inn på kontoret mitt. Hun hadde vært på misjon, giftet seg i tempelet og virket trofast i sine kall. Fryktelige skogbranner hadde nettopp herjet over hele området, og mange boliger i staven vår var blitt ødelagt, også hennes. Enda verre var det at hennes hjem var et godkjent omsorgshjem for eldre, og var deres primære inntektskilde. Alle ble trygt evakuert, men familiens verdslige eiendeler og levebrød var borte. Hun gråt: “Hvorfor skjedde dette med oss? Vi har holdt våre pakter!”
Jeg holdt en stille bønn og la så et blankt ark på skrivebordet foran henne. Så satte jeg en liten prikk midt på arket og sa: “Denne prikken symboliserer jordelivet. La oss anta at papiret representerer evigheten og strekker seg for evig i hver retning. Jeg er så lei meg for at dette skjedde med deg, men vær så snill å ikke bli forblindet av prikken.” Denne kjære søsterens ansiktsuttrykk forandret seg straks, og hun sa med et lettelsens sukk: “Å, jeg forstår det. Det går bra. Takk!”
Skogbrannene som ødela vårt område, ble drevet av vind med 80 kilometer i timen. Flammene raste ukritisk gjennom nabolag, og hoppet bare over ett hus for tilfeldig å brenne ned andre. Eldste Dale G. Renlund sa: “Å tro at livet vil behandle deg rettferdige fordi du er rettferdige, er som å tro at oksen ikke vil angripe fordi du er vegetarianer.” Skriftene minner oss på at urettferdige forhold er en del av jordelivet, “[Gud] lar det regne over rettferdige og urettferdige.” [i]
Realiteten er at jordelivets omskiftinger noen ganger er ondskapsfulle, men på grunn av Frelseren overskygger evighetens løfter til og med den mørkeste av jordiske prøvelser. Et evig perspektiv forandrer alt når vi forstår: “alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.”[ii]
Eldste Neal A. Maxwell ga oss denne innsikten: “Hvordan kan du og jeg virkelig forvente at vi skal gli naivt gjennom livet, som om vi skulle si: ‘Herre, gi meg erfaring, men ikke sorg, ikke sorg, ikke smerte, ikke svik, og la meg absolutt ikke bli forlatt. Hold borte fra meg, Herre, alle de erfaringer som gjorde deg til det du er! La meg så komme og bo hos deg og fullt ut dele din glede!’”
Vi må ha vårt sinn godt forankret i vår sanne identitet og Guds plan for oss for ikke å bli forblindet og avsporet av vanskelighetene i den jordiske “prikken”. Som eldste John H. Groberg sa: “Det er en forbindelse mellom himmel og jord. Å finne denne forbindelsen gir mening til alt, også døden. Å ikke finne den gjør alt meningsløst, også livet.”
Å ha et evig perspektiv hjelper oss å forstå hva som virkelig betyr noe. Det vil være klokt av oss å overveie at vi bare kan ta tre ting med oss når vi dør – våre relasjoner, vår kunnskap og vår karakter. Det ville være svært kortsiktig å fokusere på det irrelevante på bekostning av det som er relevant, men det er nettopp det mesteparten av verden gjør. Job erklærte: “De lever sine dager i lykke, og i et øyeblikk farer de ned i dødsriket.”[iii]
Apostelen Paulus bekreftet evighetens løfter. “Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.”[iv] Det ville være tåpelig å bytte bort slike fantastiske velsignelser for den velkjente “linsevellingen”.[v] Det som betyr mest, skulle aldri være prisgitt det som betyr minst! Når livets utfordringer møter oss, er min bønn at vi kan se forbi jordelivets prikk ved å ha det evige perspektivet: erkjenne vår evige identitet, hensikten med vår jordiske reise og håpet om den strålende evige fremtiden som venter de trofaste.
[i] Matteus 5:45
[ii] Lære og pakter 122:7
[iii] Job 21:13
[iv] 1 Korinterbrev 2:9
[v] Se 1 Mosebok 25:31–34