Det er vanskelig å tro at tiden er inne for å si farvel. Vi er evig takknemlige for anledningen vi har hatt til tjene folk i Norge de siste tre årene. Som Ammon kan vi si:“vår glede er fullkommen, ja, vårt hjerte er fylt av glede, og vi vil fryde oss i vår Gud …. Se,vi sier til dere, vi kan på ingen måte gi uttrykk for hva vi føler... ” Alma 26:11, 16.
Det har vært spesielt for oss å virke i dette det vakreste av alle land. President Evans tjenestegjorde her som ung misjonær fra 1967 til 1970. Vi har begge norske forfedre. Søster Evans familie kommer fra Fredrikstad og President Evans sin er fra Hallingdal. Våre oldeforeldre var noen av de første norske konvertitter. Vi liker tanken på at de har våket over oss mens vi har vært her!
Vi håper vi har bidratt til Guds rike her i Norge. Vi har prøvd å virke med «hele vårt hjerte og all vår makt, sinn og styrke.” Vi har prøvd å være hengivne misjonærer. Vi har fokusert på at våre heltidsmisjonærer skal ha det godt og lykkes (vi har hatt 240 av dem). Vi har arbeidet tett sammen med lokale kirkeledere i landet, spesielt stavspresidenter, biskoper, og grenspresidenter, og sammen har vi «fremskyndet arbeidet». Vi har gledet oss over at over 200 personer har sluttet seg til Kirken og vi har arbeidet for bedre å holde på disse nye konvertittene. Vi har fått så mange nye venner fra Alta til Kristiansand, fra Oslo til Bergen—overalt for det finnes en menighet eller gren i landet.
Vi vil aldri glemme dere, kjære venner!
Vi er glade for å kunne overlate ledelsen til president og søster Hill. President Evans har kjent president Hill i nesten 45 år, fra da han først underviste ham norsk på MTC. Vi vet at dere vil bli glad i dem.
Vi er amerikanere, men vi har adoptert Norge som vårt andre hjemland og tror at vi nesten er norske! Med Bjørnson synger vi stolt “Ja, vi elsker dette landet!”