Tekst og foto: Heidi Morrell Andersen
Festinord er en uke med nye bekjentskap, morsomme aktiviteter, sport, dans og fest for 18-30-åringer.
Festinord 2016 i Handen, Stockholm ble en spesiell begivenhet. Det har gått 50 år siden første Festinord ble holdt, også da i Stockholm. Siden den gang har festen alternert mellom steder i Sverige, Finland, Norge og Danmark.
På facebook-siden står det at «Festinord er en SDH-konferanse for UEV fra Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island. Ta med deg en venn!»
Og det gjorde de. Ryktene om Festinord har nådd alle jordens ender, og i år kom rundt 800 unge fra 33 land. Spaserte man rundt blant deltagerne, kunne man høre både tysk, spansk og italiensk, for å nevne noen språk. Engelsktalende kom fra Australia, New Zealand, Skottland, England og USA. Til og med Hawaii var representert. Bønner ble holdt på blant annet tahitisk, fransk og svensk.
Ukens høydepunkt var gala-aftenen med middag og dans holdt på Artipelag, et nydelig kunstgalleri i Stockholms skjærgård. Alle som har vært på en Festinord i løpet av de siste 50 årene, var invitert dit. Musikk på scenen var ved BYU Synthesis, et band med røtter i sving, blues, jazz og latinamerikansk musikk.
Da Alfhild Aanensen (81) ble invitert opp på scenen på gala-aftenen, som en av de som var i Festinord-komitéen i 1966, sa hun:
– Festinord var opprinnelig med deltagere fra Norden. Dette er ikke bare Festinord!
Hva gjør Festinord for et ungt medlem av kirken? Mange bor på mindre steder uten mange jevnaldrende. Dette er stedet for UEV med samme tro og samme standarder å komme sammen. De koste seg selv om noen brakk benet og forstuet ankler i sportsaktivitetene. De hygget seg med å skravle når de stod i lange køer for midnatts-snack. De ble kjent med folk fra andre land gjennom morsomme og oppbyggende aktiviteter.
Noen ting sagt på vitnesbyrdsmøtet:
– Gjennom bønn har jeg blitt velsignet på overraskende måter.
– Hvis vi vil bidra og gjøre noe godt, vil Gud hjelpe oss.
– Hver og en av oss kan streve etter å gjøre noe godt.
– Jeg er takknemlig for at Gud alltid er der.
– Jeg føler meg velsignet fordi Han vet hvem jeg er, og jeg er spesiell for Ham.
– Vi burde alltid handle når vi får innskytelser.
– Hvor utrolig det er at Han er villig til å tilgi meg.
– Hva som helst som er ødelagt i våre liv, kan Han fikse.
– Vi må holde sammen.
Og da de sa farvel den siste dagen, var det mye klemming. De håper på å se hverandre om ett år – om de ikke gifter seg i mellomtiden.
