Hvis vi skal holde ut de prøvelser, fristelser og utfordringer vi får i disse svært vanskelige tider og til slutt vende tilbake til vår himmelske Fader, er det avgjørende at vi går fremover med tro.[i]
Frelseren er det fullkomne eksempel på å gå fremover med tro. Da det enorme omfanget av forsoningen sank inn over ham, ropte han til sin Fader: “Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Som svar sendte vår himmelske Fader “en engel fra himmelen ... [som] styrket ham.”[ii]
På dette tidspunktet, da hele tyngden av den lidelse som fikk Guds Sønn til å lide på legeme og ånd og til å skjelve av smerte,[iii] vek ikke Jesus tilbake fra oppgaven og bestemte seg for å utsette, minimere eller til og med permanent avbryte den innsatsen som krevdes. Nei, han gjorde nøyaktig det motsatte. “Han ba mer inntrengende, og [svettet store] bloddråper som falt ned på jorden.”[iv]
Å ofte ha denne typen tro, som Kristus hadde, krever innstendig bønn for å styrke oss under våre prøvelser.[v] Som en del av denne prosessen lærer vi å forene vår vilje med Guds,[vi] bruke Kristus som vår hjelper på veien og stole på ham at i Hans tid vil alt ordne seg.
Marie var en enslig søster med fem barn, og hun kjempet økonomisk for å forsørge sin familie. For mange år siden kom hun til meg som var hennes biskop og søkte råd om hvordan hun kunne være til mer hjelp for andre. Jeg ba henne om å øke sitt fasteoffer. Uten å klage gjorde hun dette og måned etter måned fortalte hun om hvordan Herren velsignet hennes familie økonomisk og velsignet henne slik at hun kunne hjelpe andre. Dette fortsatte i flere tiår helt til helsen hennes sviktet. Selv da var Marie hele tiden på telefonen for å finne ut hvordan andre hadde det og ga oppmuntring og delte sitt vitnesbyrd. Hun hadde alltid tro på at ting ville ordne seg, og det gjorde de alltid. Hun unnlot aldri å betale sin tiende. Hun leste trofast i Skriftene og likte godt å tjene som leder for barmhjertighetstjenesten i Hjelpeforeningen. Hun levde et liv fylt med trofasthet.[vii] Marie gikk nylig over til den andre siden, men hennes tro fortsetter i hennes familie og i dem som kjente henne. Mitt ønske om å gå fremover med tro har økt på grunn av henne.
Vår kjære profet, president Russell M. Nelson har undervist best om hvordan vi går fremover med tro på Kristus: “Når vi snakker om våre gamle og nye templer, håper jeg at hver enkelt av oss viser med våre handlinger at vi er vår Herre Jesu Kristi sanne disipler. Måtte vi renovere vårt liv gjennom tro på og tillit til Ham. Måtte vi få tilgang til Hans forsonings kraft gjennom vår daglige omvendelse. Og måtte vi innvie og gjeninnvie vårt liv til å tjene Gud og hans barn – på begge sider av sløret.”[viii]
Jeg vitner om at å gå fremover med tro er den prosessen der vi blir lik vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Når vi gjør det, vet jeg at Kristi uendelige kjærlighet som uttrykt i hans forsoning, gir oss fred og håp og forsikring om at alt vil ordne seg.
[i] Å gå fremover med tro handler om å holde ut til enden. Og hvordan gjøres dette? Ved å følge den levende Guds Sønns eksempel – 2 Nephi 31:16
[ii] Lukas 22:42–43
[iii] L&p 19:18
[iv] JST Luke 22:44
[v] Mosiah 24 underviser om hvordan Alma og hans folk ropte til Herren om å utfri dem fra den ugudelige presten Amulon og hans brødre. Herren besvarte deres bønner ved å styrke dem slik at deres byrder føltes lette. Til slutt ble de på mirakuløst vis utfridd fra fangenskap.
[vi] Se i Mosiah 15:7 hvordan Kristus forente sin vilje med Faderens vilje og i 2 Nephi 10:24 hvordan vi skulle gjøre det samme.
[vii] 1 Nephi 7:12 underviser om hvordan vi best utøver tro på Gud … ved å være trofaste mot ham. Dette innebærer å gjøre de ting han krever av oss med et villig hjerte og sinn.
[viii] President Russell M. Nelsons avslutningsord på generalkonferansen i april 2019.