Budskap fra områdets ledere
Eldste Axel H. Leimer, Tyskland
Områdesytti
Områdesytti
For mer enn 29 år siden delte en god venn sine oppfatninger om Frelseren med meg. Vi jobbet begge som servitører i en eksklusiv Denver-restaurant. Min venn Tony jobbet alltid på restauranten i skoleferiene for å forsørge sin unge familie.
Tony hadde et godt omdømme blant våre medarbeidere. Han var arbeidsom, pålitelig og fulgte en streng moralkodeks. Han forsvarte ofte sin tro og levemåte overfor kolleger i samtaler. Han var åpenhjertig, optimistisk, aldri defensiv, og følte tydeligvis veldig godt for de avgjørelsene han hadde tatt i sitt liv. Etter at jeg hadde stilt ham flere spørsmål om hans tro, inviterte han meg hjem til seg for en samtale. Han sa at misjonærene kunne besvare spørsmålene mine bedre. Denne invitasjonen forandret livet mitt.
Tony beskrev nylig gleden han hadde følt da han var i stand til å dele evangeliet med meg for så mange år siden. Det er umulig for meg å telle velsignelsene som har kommet til meg som følge av Tonys villighet til å dele sitt vitnesbyrd med meg.
Vi hører ofte taler om gleden vi vil føle hvis vi bringer sjeler til Kristus. Denne gleden kommer fra Ånden, som overfører vår opplevelse til mottageren etter hvert som han eller hun lærer Frelseren å kjenne. Dette kjærlighetsbåndet er et av de store miraklene ved å dele evangeliet med andre. Og i prosessen med å dele blir gleden og velsignelsene mangedoblet.
Sann glede kan beskrives som “en tilstand av stor lykke som kommer av et rettskaffent liv'.1 Den gleden vi opplever på grunn av evangeliet, er mer varig enn noen verdslig moro. Det er en glede ingen kan ta fra oss.2
Frelseren identifiserer seg som kilden til glede, og kobler den helt klart til å holde hans bud, hans kjærlighet til oss og vår kjærlighet til hverandre: “Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.'3
Sann kristen glede fordrer kjærlighet til vår neste som det eneste akseptable motiv for misjonærarbeid. Eldste John K. Carmack omtalte denne kjærligheten som noe som hverken kan kjøpes eller fremtvinges. “Vår metode er å hjelpe og lede… og velsigne med visdom, kjærlighet og lys… men aldri å tvinge menneskesinnet.' 4 Han beskrev det som en samlende kjærlighet som kombineres med vårt vitnesbyrd.5
Jeg kan uttrykke min kjærlighet til Frelseren, som er kilden til min glede, ved å dele evangeliet med andre. Kjærlighet må alltid være motivasjonen for misjonærarbeid.
Hvis hensikten med jordelivet er at alle mennesker skal ha glede, skulle alle få en invitasjon til å komme til Kristus. 6
Fordi denne gleden, som følger en invitasjon til å komme til Kristus, mangedobles mellom giver og mottaker, er det kanskje en av de største krefter til det gode i denne verden. Det er faktisk den eneste gaven som gavner ekte vennskap og kjærlighet. Å innby andre til å komme til Kristus, og dermed åpne døren for dem til evige velsignelser, er det sanneste tegn på kristendom og vår kjærlighet til hverandre. Hvordan kan vi la være å følge Herrens oppfordring til å invitere alle til å komme til Kristus?7
Etter hvert som min glede som en som ble invitert til å komme til Kristus, fortsetter å vokse, forøkes den ytterligere for hvert vitnesbyrd jeg bærer og hver invitasjon jeg gir. Jeg oppfordrer deg også til å velsigne en annens liv ved hjelp av en enkel invitasjon.
1 Se Veiledning til Skriftene
2 Se Johannes 16:22
3 Johannes 15:10-12
4 Se Salmer nr. 132: “Til alle har vår Herre gitt”
5 Se Forenet i kjærlighet og vitnesbyrd, eldste John K. Carmack, Liahona, juli 2001
6 Se 2 Nephi 2:22-25
7 Se L&p 20:59