Med tårer i øynene og oppriktige ord uttrykte grenspresident Runar Foslund sin store takknemlighet og kjærlighet for grenen og for misjonspresident Kirt Montague som deltok på sin siste grenskonferanse i Alta 24-25 februar, før han og søster Montague avslutter sin tjeneste i Norge i juni. Sterke åndelige opplevelser hadde ledet opp til disse ordene i det fulle lokalet i Altaveien.
Kvelden før, hadde han stoppet innom kirkelokalet for å hilse på ungdommen som hadde samlet seg til en aktivitet med misjonærene. 10 ungdommer møtte opp med 6 misjonærer for å spise pizza, snakke om den kommende Balliaden og spille spill.
Dagen etter hadde 32 glade mennesker funnet veien i vintersolen til nadverdsmøtet og fikk først være vitne til at nyeste medlem i grenen, Kojili Musa, ble oppholdt og ordinert som prest av sin grenspresident.
Litt utenom det vanlige, ble han ordinert rett før nadverdsordinansen slik at han fikk anledning til å dele ut brød og vann umiddelbart etter. Hele hans familie var samlet til stede i kirken for første gang for å bevitne hans store steg på paktstien.
To besøkende unge menn og Glenn Brownlee, annenrådgiver i misjonspresidentskapet holdt taler om bønn og det å tenke celestialt før lokalhelten Geir Lunde spilte et vakkert pianostykke som bandt det hele sammen til en åndelig fest.
President Montague talte deretter og bar sitt sterke vitnesbyrd om Frelseren Jesus Kristus og uttrykte sin takknemlighet for arbeidet som skjer i den voksende grenen. Han bemerket også hvor godt det er å høre lyden av barn under møtet og påpekte hvor glad Jesus er i barn og hvor viktig del de er av Hans kirke.
President Foslund avsluttet møtet med sine åndelige og humørfylte ord før salme og bønn idet barn, ungdom og voksne vrimlet rundt hverandre og fordelte seg til en primærklasse, en ungdomsklasse og en voksenklasse. Hvert lille rom i bygget ble benyttet til sitt fulle og de fleste valgte å stå, sitte på gulvet eller rive tak i en stol på vei til klassen sin.
Tradisjonen tro, avsluttet grenen dagen med grøt, lapskaus og kaker i sosialt lag.
Vi ble både åndelig og fysisk mettet i den voksende grenen i Alta mens vi lærte sammen denne helgen. Vi følte litt som om fjellet omtalt i Jesaja, kanskje kunne vært på toppen av Norge i Alta denne helgen:
«Og det skal skje i de siste dager da fjellet der Herrens hus står, skal være grunnfestet på toppen av fjellene og skal være høyt hevet over alle høyder, og alle nasjoner skal strømme til det, og mange folkeslag skal dra av sted og si: Kom, og la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, og han vil lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.