For fire år siden, hadde jeg en av de vanskeligste opplevelsene i mitt liv da pappaen min døde. Jeg husker så tydelig den følelsen av kraftløshet, sjokk og redsel som invaderte mitt sinn og hjerte i det øyeblikket jeg innså at min far ikke ville være her sammen med oss lenger.
Plutselig stilte jeg spørsmål ved alt jeg trodde jeg visste om frelsesplanen. Pappa var ikke medlem av kirken så jeg begynte å lure på om livet avsluttes med døden eller om familier kan være sammen for evig. Jeg knelte ned mange ganger for å be om trøst og motta svar på mine oppriktige spørsmål. Jeg søkte etter svarene i Mormons bok og i profetenes læresetninger. Det var en lang og vakker søken. Jeg følte at min hjerte ble beroliget litt mer for hver dag som gikk. Jeg følte min Frelsers nærvær akkurat der, og at Han klemte meg, støttet meg og vandret med meg. Jeg følte at hjertet ble fylt med håp og tro. Etter den erfaringen visste jeg at det jeg trodde var sant!
Jeg vet at Jesus Kristus er der for å lytte til og trøste oss. Han er alltid tilgjengelig, men i stunder med vanskeligheter eller sorg kan vi føle Ham på en spesiell måte hvis vi åpner vårt hjerte. Jeg har lært å elske min familie og å la dem få vite det også. Gjennom tro og et oppriktig hjerte vet jeg at vi kan føle vårt sønderknuste hjerte bli helbredet og bløtgjort av Kristus, Fredsfyrsten.
“Når prøvelsene møter oss, er det tid for å rotfeste vår tro på Gud, arbeide hardt og tjene andre. Da vil han helbrede vårt brutte hjerte. Han vil gi oss indre fred og trøst. Disse store gavene vil ikke bli ødelagt, selv ikke av døden.”
Russel M. Nelson, “Jesus Kristus – Mesterlegen”