Et viktig øyeblikk på min personlige reise til Jesus Kristus kan spores tilbake til en innbydelse gitt av president Henry B. Eyring (1) der han innbød publikum til å handle.
Han sa: “Jeg velsigner dere med at dere, hvis dere hver dag vil spørre Gud i bønn om å bli vist hvor hans hånd grep inn i deres liv den dagen, jeg velsigner dere slik at dere vil se at det vil bli åpenbart for dere, at dere vil se at han leder og veileder og løfter dere, og at han kjenner dere”.
Denne innbydelsen: ‘Å bevisst dokumentere Herrens hånd i vårt liv hver dag’ gjorde inntrykk på meg.
Jeg tok imot innbydelsen og kjøpte en ny pastellblå notatbok som skulle bli en dyrebar personlig opptegnelse, for å skrive ned øyeblikk da jeg så Herrens hånd i mitt liv. Lite visste jeg hvor avgjørende denne lille pastellblå notatboken ville vise seg å bli på min vedvarende reise for å søke Jesus Kristus.
Ved erindring om tider da jeg har anerkjent Herrens hånd i mitt liv, ble jeg påminnet om en gang da jeg var elleve år gammel. Jeg opplevde en ulykke der milten min sprakk. Dette krevde sykehusbehandling og, i forkant av operasjonen, å være uten mat og drikke i noe som virket som en evighet. Jeg husker spesielt at jeg var i et stort rom tidlig i morgentimene, og følte meg sårbar og alene. Jeg ba stille om hjelp og lindring fra mine bekymringer og ubehag. I løpet av svært kort tid kom en sykepleier og tilbød meg en isbit som var innpakket i en bomullsbandasje, å suge på. Lettelsen og forfriskningen føltes som et luksusmåltid. Men enda viktigere var det at jeg gjenkjente og anerkjente Herrens hånd.
Et skriftsted i Salmene ble oppfylt i den sykehussengen. Den natten: “Søkte [jeg] Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg.” (2) Selv om dette kan virke trivielt, ble mitt forsøk på å be og utøve tro besvart. Og jeg hadde ikke bare følt fysisk lindring, jeg følte at HAN kjente meg.
Uten å formidle alle erfaringer jeg har dokumentert i min pastellblå notatbok, har det dukket opp et konsekvent mønster. Når jeg ber, tror at jeg vil motta, (3) og anerkjenne Ham, og mitt forhold til ham blir styrket. Dette mønsteret har veiledet og fortsetter å veilede meg gjennom sykdom, prøvelser, fortvilelse og smerte.
FSY-temaet for 2022 (4) beskriver dette mønsteret perfekt. Min hustru Ailsa og jeg hadde det privilegium å være med på møtene i FSY i Manchester, Skottland i 2022. Vi var vitne til at dette mønsteret gjentok seg i mange deltageres liv. En ung kvinne kom med mange vanskelige spørsmål til FSY, uten forventning om at de alle ville bli besvart. Hun fortalte med gledestårer, at under denne Kristus-sentrerte begivenheten hadde alle spørsmålene hennes blitt besvart. Hun visste at Han kjenner henne. Denne unge kvinnen har nylig blitt kalt til å tjene ham i Frankfurt Tyskland misjon.
Apostelen Peter inviterte oss til: “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håpet som bor i dere.” (5)
Jeg innbyr dere til å dokumentere Herrens hånd i deres liv, idet dere begynner med så langt tilbake som dere kan huske. Fortsett daglig å gjenkjenne, anerkjenne og motta rekkevidden av helbredelsens Mester, den klare Morgenstjerne, han som er i alt, over alt, gjennom alt og rundt alt. (6)
Jeg innbyr dere til å dokumentere Herrens hånd i deres liv
Jeg elsker ham, jeg tilber ham, jeg er avhengig av ham, for jeg kan huske mange ganger der jeg har fått en personlig bekreftelse på at han kjenner meg og elsker meg.
I Jesu Kristi navn. Amen.
Noter:
(1) A steady, upward course - Henry B. Eyring, andakt ved BYU Idaho, September 2001
(2) Salmene 34:5
(3) Matteus 21:22
(4) Ordspråkene 3:5-6
(5) 1 Peter 3:15
(6) Kolosserne 1:17