Høstkonferansen i Drammen Stav ble avholdt 21-22 oktober i Bergen. Medlemmer fra hele staven hadde tatt turen til Vestlandets hovedstad og kirkebygget på Fantoft, med hovedvekt av medlemmer fra menighetene på Vestlandet. Presidert ble det av Stavspresident Patrick Waal.
På lørdag ble det avholdt lederskapsmøte og medlemsmøte, mens hovedmøtet som vanlig ble avholdt på søndag. Selv om det ble talt om mange temaer, var det Tempel og Paktens sti som stod i fokus på alle møtene.
På lederskapsmøtet delte rådgiver i Hjelpeforeningen Christy Brownlee informasjon om et kurs i Åndelig selvhjulpenhet som planlegges gjennomført i alle stavens enheter. Vidar Top fra Skien informerte om Prosjekt 2025, hvor det skal markeres at det er 200 år siden utvandringen til USA begynte.
Medlemmene av Stavspresidentskapet hadde alle tempelet som en rød tråd i sine taler. Benjamin Weggersen tok for seg hvordan vi kan skaffe oss en åndelig sikkerhet i tilfelle av tvil. Vi kan brukes Prestedømmets nøkler gjennom å ta del av frelsesarbeidet som kan hjelpe oss på Paktens sti. Øyvind Steffensen ba oss om å holde våre øyne vendt mot tempelet, og berømmet medlemmene i Staven for å ha vært flinke til både å fornye våre tempelanbefalinger samt å reise til templet, selv om «vårt tempel» for øyeblikket ikke er i drift. President Patrick Waal spurte oss om hva tempelet betyr for oss. Vi må inspirere oss selv og andre til å reise, være åndelig forberedt, samt løfte hverandre slik at flere reiser til tempelet for første gang.
På lørdagens hovedmøte minnet Øyvind Steffensen oss om at vi er en 1-til-1 stav. Vi må støtte og hjelpe hverandre. Vi må også huske når vi spør oss hva forsoningen kan gjøre for oss, at den ble gjort for hver enkelt av oss. Den gjelder også for «meg», ikke bare for andre.
Kveldens yngste taler, Solveig Weggersen fra Drammen, minnet oss om at uansett hva som skjer med oss, så er Gud med oss og vi må søke støtte fra ham.
Lina Toppe fra Bergen, som ble døpt i mars 2024, sa at dåpen bare er en begynnelse, vi må fortsett å styrke vårt forhold til Gud, det er ikke farten vi beveger oss i som er viktig, men at vi har fremgang. La oss ikke skjule våre lys, for det er andre som trenger å finne veien.
Phillip Top fra Skien, nylig hjemvendt fra misjon i Leeds England misjonen, snakket om hvordan man kan holde seg på Paktens sti etter en misjon. Rådene fra hans misjonspresident er å reise til tempelet ofte, holde en bønnedagbok, huske å nyte Herrens ord, ikke bare lese dem. Alt vil bli vel p.g.a. Paktens sti.
Maryna Bovt fra Stavanger, men opprinnelig fra Ukraina, minnet oss om at vi ikke skulle være redd for å gå ut i mørket når vi vet at Herren vil holde vår hånd. Livet vil ikke være uten problemer, men vi må huske at Gud vet best.
Steffen Waal fra Drammen tok utgangspunkt i at vårt jordeliv bare er en liten del av evigheten. Vi skal gjennom prøver, overkomme både stolthet, sanselighet. Vi tror at andre kan klare det, bare ikke jeg. Kristus banker på døren, men er vi klare til å slippe ham inn?
Johannes Hiltunen fra Haugesund, nylig hjemvendt fra misjon i Hellas og Kypros, tok utgangspunkt i at Frelseren alltid venner seg utover, mot andre. Vi burde være eksempler på Kristi gjerning og derigjennom få andre til å ville bli kjent med Gud.
Elin Lundegård fra Stavanger fortsatte med dette temaet. Kristus var villig til å møte alle slags mennesker, noe vi også må prøve å gjøre. Vi må møte andre med et smil.
Vær rolig og kjenn at jeg er Gud, begynte siste taler på lørdagsmøtet, President Patrick Waal sin tale med. For å klare dette krever det tro samt å kunne stenge ute lydene rundt oss og derigjennom vil vi få en dyp ro. Hvor kan vi finne fred? Den finner vi hos Herren og finner vi den trenger vi ikke å frykte. Vi trenger å se høyere og lengre, og stole på de løfter vi har fått. Se mot templet og bruk prestedømmets nøkler.
Søndagsmøtet startet med følgende forandringer i Stavens organisasjoner. Lillian Top, president for Hjelpeforeningen og hennes rådgivere Christy Brownlee og Trude Sande ble avløst med takk. I deres sted ble Synnøve Lund fra Skien kalt som president med Gunnel Isaksen fra Drammen og Sofia Redford fra Stavanger som rådgivere. Linn-Therese Hovden fra Bergen fortsetter som sekretær.
Rikke Carlberg, president for Unge Kvinner og hennes rådgivere Julie Wiulsrud Luke og Naomi Høgaas ble avløst med takk. Som ny president ble Lise Weggersen fra Drammen kalt. Som hennes rådgivere ble Christy Brownlee og Eli Paulsen kalt, med Nina Nystad som sekretær, alle fra Drammen.
Terje Høgsaas ble avløst som Høyrådsveilder og Kristian Kristiansen fra Drammen ble kalt i hans sted.
Følgende brødre ble oppholdt til Eldster, Erik Matias Tamper fra Arendal, Gerald Owen Javier fra Stavanger, samt Magne Bjørke og Michael Alexander Vågenes fra Bergen.
Søndagens første og konferansens yngste taler, Joachim Vågenes, fra Bergen, minnet oss på hvor viktig det er å kunne trosartiklene og leve i henhold til dem.
Nico Brownlee fra Drammen påpekte av vi selv må bygge vår egen Paktens sti gjennom tro og vidnesbyrd. Dåpen gir oss mange verktøy som vil hjelpe oss å bevege oss mot tempelet. Og underveis må vi bygge oss en rustning for så sikre oss.
Avtroppende president i Unge Kvinner, Rikke Carlberg fra Drammen fortalte hvordan man blir formet og kommer nærmere Kristus ved å tjene i kall i kirken, og hvor viktig det er å se den ene blant mange. Lise Weggersen, Unge Kvinners nye president ser viktigheten av å stole på Herren når man har kall, Herren elsker innsats. Det er også viktig å hjelpe ungdommen til å ha høye mål.
Lillian Top fra Skien, avtroppende president i Hjelpeforeningen ser hvor godt det å sitte i råd, samt hvilken glede en får av å tjene. Det er viktig å søke styrke, veiledning og fred i tempelet.
Benjamin Hansen fra Bergen påpekte at gleden i vårt liv er avhengig av hva i fokuserer på. Vi må velge oppoverbakken og foreta riktige valg selv om de kan være vanskelige, og fokusere på Paktens sti.
Benjamin Weggersen tok opp at Herren har bedt oss prøve ham, som i tiende og himmelens sluser vil bli åpnet for oss. Det er støtte i Herren. Ved dåpen lærer vi å se lengre, å se fremover mot tempelet. Der kan vi bli beskyttet mot livets stormer og føle prestedømmets kraft gjennom tempelets pakter.
Vårt nye misjonslederpar, president og søster Updike talte også, og spesielt søster Updike imponerte ved å tale på norsk etter kun noen få måneder i Norge. Mange i skriftene måtte ofte legge om sine liv for å tilpasse seg Herrens planer, og det bør vi også være forberedt på. Vi må godta at Herrens planer ikke er de samme som dem vi har.
President Updike sa at alle medlemmer går inn på Paktens sti ved dåpens vann og vårt medlemskap i kirken gir oss mulighet til å stå som Guds vitner. Misjonærene er utfordret til å hjelpe medlemmene i å være vitner, i å holde deres pakten. Det er en oppoverbakke, men Herren er med oss.
Terje Høgsaas fra Drammen, avløst som Høyrådsveileder, bar vitnesbyrd om at Gud så elsket verden at han sendte sin sønn, og våre medlemskap i kirken og muligheten til å besøke templer er noen bevis på Herrens kjærlighet.
Som siste taler takket president Waal kvinner som tjener i viktige kall i kirken, spesielt i Primær hvor man hjelper små barn i å vokse. Vi må huske at vi alle er barn av en Himmelsk Herrens, sønner og døtre før noe annet, selv om mange prøve å forkludre dette bildet av oss. Hvordan ville vi leve hvis vi virkelig trodde at vi er Guds barn. Ville vi leve livet annerledes? Bruk bønn til å bygge et forhold til vår Himmelske Fader, kjenn at Herren kjenner hver enkelt av oss. Bruk den Patriakalske velsignelsen til å forstå dette, les den, det er et levende dokument. La oss endre oss til å være det som Herren ønsker oss å være.
Rundt 200 medlemmer og venner var tilstede i Bergen og enda flere så overføringen til stavens møtehus og via nettet til sine egne hjem. Ånden var sterkt tilstede og stavens medlemmer gikk fra møtene styrket og mer klar over hvem de er og hvordan vi bør leve.