For 25 år siden nå i september giftet Jenny og jeg oss i Australia. Vi møttes to år tidligere i Chicago på en jobbreise, og bare to dager etter å ha møtt henne, dukket denne tanken opp i hodet mitt, “du skal gifte deg med denne jenta”. Dette glimtet av inspirasjon førte meg på en reise fra London til Australia for å be Jenny med på et stevnemøte og deretter til kirken. Hun ble døpt 4 måneder senere og flyttet til London så vi kunne ha flere stevnemøter. Vi forlovet oss i Italia mindre enn et år senere, giftet oss i Sydney, ble deretter beseglet i London tempel, og ble etter hvert foreldre til våre fire fantastiske gutter. Det var en virvelvindromanse!
Når vi feirer vår 25 års bryllupsdag, ser jeg tilbake med forbauselse over hvor raskt jeg ble forelsket, og hvor enkel min forståelse av kjærlighet var. De siste 25 årene har lært meg at kjærlighet er mye mer enn den første følelsen av “å bli forelsket” ̶ og har mer å gjøre med tjeneste og lagarbeid, hvor to venner hjelper hverandre på deres reise for å bli dem Gud skapte dem til å være. I vårt ekteskap har vi hatt vår del av oppturer og nedturer, med tårer og hjertesorg, samt glede og lykke ̶ det er alt en del av planen. Og mens historien vår kan ha begynt med “kjærlighet ved første blikk”, har den vokst til en helt annen type kjærlighet. Kjærlighet som “følelse” vil uunngåelig komme og gå, men kjærlighet som “verb” opprettholder og styrker et ekteskap og kan skape de mest verdsatte relasjoner.
Jeg ser mange paralleller til vår åndelige omvendelse og prosessen med å bli en Jesu Kristi disippel. Vi er alle velsignet med Kristi lys i oss (1), og hver enkelt av oss har unike erfaringer med lysstråler som hjelper oss å utvikle et vitnesbyrd om Gud og hans Sønn Jesus Kristus (2). Men disse åndelige opplevelsene utgjør ikke nødvendigvis omvendelse eller gir oss en urokkelig tro. Vi opplever alle stunder når vi ikke føler oss nær Gud, kanskje når prøvelser eller tvil får oss til å vingle, slik høypresten Alma påpeker med dette inspirerte spørsmålet: “Og se, nå sier jeg dere, mine brødre, hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?” (3)
I likhet med kjærlighet i et ekteskap trenger vår tro på Jesus Kristus konstant næring, vanning og daglig sollys, som forklart i Alma 32 (4). For de fleste av oss kommer omvendelse “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” (5). Prosessen med å bli en Jesu Kristi disippel er en livslang prosess, og en som kan gi oss glede.
Vår glede over Jesu Kristi evangelium kommer av å gå fremover på paktens sti, og når vi gjør det, utvikle et nært, personlig forhold til vår Fader i himmelen. “Hold dere nær til meg og jeg vil holde meg nær til dere” (6). Når vi streber etter for å holde oss nær til ham, føler vi hans kjærlighet i større grad i vårt liv, og vi lærer å elske ham mer fullstendig. Vi begynner å oppfylle vår skapelses mål og når vårt guddommelige potensial og opplever fred i vårt hjerte.
Så, etter 25 års ekteskap og 50 år med deltagelse i kirken, innser jeg at essensen av et lykkelig liv handler om relasjoner, både med min Fader i himmelen og min hustru. Og at det er paralleller mellom hvordan disse relasjonene starter og utvikler seg over tid. Jeg er så takknemlig for at både min himmelske Fader og min hustru er så tilgivende, tålmodige og støtter mine svake anstrengelser, og at de begge viser meg så mye kjærlighet. Når jeg fokuserer min tid, talenter og energi på disse to paktsforholdene, synes alt annet å falle på plass. Og når jeg arbeider med bare én av disse relasjonene, synes det å hjelpe meg med den andre.
Veien til omvendelse, i likhet med et ekteskap, kan begynne med et glimt av inspirasjon, men vil blomstre til paktsforhold med Gud, hvor vi blir fylt med hans kjærlighet.
I Jesu Kristi navn. Amen.
- Moroni 7:16; Johannes 1:9
- Eldste Dushku, søyler og stråler. Generalkonferansen, april 2024
- Alma 5:26
- Alma 32:37–42
- 2 Nephi 28:30; L&p 98:12
- L&p 88:63