Jeg blir alltid rørt av beretningen i Mormons bok om Frelseren som viser seg for det amerikanske folk, på den østlige halvkule etter sin oppstandelse. Han underviste dem om betydningen av forsoningen i Guds plan, budenes velsignelser og betydningen av pakter og ordinanser. Han betjente dem åndelig, en for en (1).
Herren var bare med dem i noen dager, men virkningen av hans besøk føltes i mer enn to århundrer. “Og det var ingen strid og uoverensstemmelser blant dem, og alle behandlet hverandre rettferdig. Og de hadde alle ting felles, derfor var det ingen rik eller fattig, trell eller fri, men de var alle frigjorte og kunne ta del i den himmelske gave … Og det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd. Det var ingen røvere eller mordere, heller ikke var det lamanitter eller andre slags -itter, men de var alle ett, Kristi barn og arvinger til Guds rike. Og hvor velsignet var de ikke, for Herren velsignet dem i alt de foretok seg.” (2).
Hva kunne ha forårsaket denne forandringen og hatt så langvarige virkninger? Svaret er enkelt og likevel dyptgripende. Herrens læresetninger og hans evangelium trengte inn i deres hjerte, de avla det naturlige menneske og ble Jesu Kristi disipler. De hadde Herrens navn skrevet i sitt hjerte (3) og utviklet en ånd lignende Sions folk i Enoks dager.
Dessverre lever vi i en verden som feirer individualisme, hvor krangling og meningsytringer regnes som et uttrykk for livlighet. Selv som medlemmer av Kirken er vi ikke alltid immune mot denne utviklingen. Spesielt pandemien har gitt våre menigheter og familier spesielle utfordringer. I noen tilfeller har vi begynt å definere oss selv i henhold til våre forskjeller, akkurat som menneskene i Mormons bok, og har skapt våre egne -itter. Jesu Kristi evangelium og Sions ånd hjelper oss å overvinne disse forskjellene.
Positiv forandring begynner med hver enkelt av oss og vårt ønske om å bidra personlig
“Sion er Sion på grunn av innbyggernes karakter, egenskaper og trofasthet. Husk at ‘Herren kalte sitt folk Sion, for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet; og det var ingen fattige blant dem’ (4). Hvis vi vil etablere Sion i vårt hjem, grener, menigheter og staver, må vi leve opp til denne normen … Vi kan ikke vente til Sion kommer med å gjennomføre disse tingene – Sion vil komme først når vi gjennomfører dem” (5).
Så, hva betyr dette for meg i praksis? Hvor kan jeg begynne hvis jeg ønsker å overvinne forskjeller og fremme enhet?
I 1872 ga profeten Brigham Young de hellige en viktig påminnelse som trolig er mer relevant i dag enn noensinne. Han sa: “Stans! Vent! Når du står opp om morgenen, før du tillater deg en munnfull mat … [bøy] deg ned for Herren, [be] ham tilgi deres synder og beskytte [deg] gjennom dagen, bevare [deg] fra fristelse og alt ondt, lede [dine] skritt i riktig retning så [du] kan gjøre noe den dagen som kan bli til nytte i Guds rike på jorden. Har du tid til å gjøre dette?” (6).
Positiv forandring begynner med hver enkelt av oss og vårt ønske om å bidra personlig, å være av ett hjerte og ett sinn, å leve i rettferdighet og bevisst ta vare på de fattige og trengende. Nøkkelen er å gjøre Herren til vår allierte i alt dette og bygge på tro, håp og kjærlighet. “Sion etableres og blomstrer på grunn av dens innbyggeres gudfryktige liv og anstrengelse. Sion kommer ikke som en gave, men fordi et dydig paktsfolk går sammen om å bygge det” (7).
1. - 3. Nephi 11 flg.
2. - 4. Nephi 2, 3, 16-18
3. - Mosiah 5:12
4. - Moses 7:18
5. - D. Todd Christofferson, Kom til Sion, generalkonferansen oktober 2008
6- Keith B. McMullin, Kom til Sion! Kom til Sion!, generalkonferansen oktober 2002
7- Keith B. McMullin, Kom til Sion! Kom til Sion!, generalkonferansen oktober 2002