Kirkens Nasjonale Råd for Informasjon og Samfunnskontakt i Norge har nylig fått et par nye medlemmer. Et av dem er Daria Brekke, som er kalt som ny sosiale medier-spesialist, og har fått ansvaret for kirkens ferske offisielle norske Instagramkonto; @jesukristikirke.
Daria er 23 år gammel og studerer medisin i Oslo på fjerde året. Hun er også rådgiver i Unge Kvinner i Oslo menighet, og president for Institutt. Travel, altså. I tillegg har hun rukket å avtjene en fulltidsmisjon i Ukraina.
Daria kom til Norge fra Russland med sin mor i ti-års alderen, og har bevart både kontakten med familien i Russland, og det russiske språket, som hun fikk bruk for i den russisktalende misjonen i Ukraina. Hun lærte seg også ukrainsk på eget initiativ, og beskriver det som omtrent like likt russisk, som dansk og svensk er likt norsk.
Gjennom alle årene da hun var i Unge Kvinner, planla hun å reise på misjon når hun ble gammel nok. Men da aldersgrensen for kvinnelige misjonærer plutselig ble endret fra 21 år til 19 år, var hun 19, og følte seg ikke klar til å slippe alt og reise.
Hun hadde planene klare for medisinstudier, og var dessuten ikke helt sikker på om hun visste om kirken var sann.
'Jeg lagde all slags gode unnskyldninger for å ikke reise på misjon, men en kveld så måtte jeg innrømme for meg selv at jeg aldri hadde gjort det som var nødvendig for å finne ut skikkelig på egen hånd', sier Daria.
Allerede neste dag tok hun tak i søstermisjonærene i menigheten og spurte om hun kunne få bli med dem ut og undervise og kontakte, og i løpet av ganske kort tid forsto hun at jo, hun hadde et vitnesbyrd og hun ville reise på misjon.
Å få permisjon fra studiene gikk fint, men selv om Daria bare skulle være på misjon i 18 måneder, betød det to års pause fra studiet. Når jeg spør om det har gått greit å komme inn i studiene igjen, ler Daria.
-Det vil jo vise seg når jeg skal ha eksamen, sier hun, men virker ikke nevneverdig bekymret.
Hun elsket misjonen sin, og klarer ikke komme på noe som virkelig var vondt eller vanskelig.
'Det vanskeligste var kanskje da jeg hadde ansvaret for å lære opp en ny søstermisjonær, og kjemien mellom oss ikke var så god. Jeg følte meg utilstrekkelig, og det var vondt. Men når jeg ser tilbake på det, så var det likevel noe av det beste som skjedde, fordi jeg lærte så mye.'
Når det gjelder det beste med misjonen, fremhever hun det å få oppleve å være i templet med de som hun hadde undervist.
'Det er tempel i Ukraina, og jeg hadde aldri bodd i et land der det var tempel før. Vi fikk dra til templet 3-4 ganger i året, og det var utrolig fint. Bare det å gå eller kjøre forbi templet gjorde meg glad' sier hun.
Daria gleder seg over å få være med på informasjonsarbeidet i kirken i Norge. Hun håper at hun gjennom Instagram kan gi særlig de unge et lite løft i hverdagen, et positivt drypp blant alt det negative og stressende de unge møter i sosiale medier. Og kanskje etterhvert, at de vil føle seg tryggere på, og dele videre det de tror på og står for.
'Min erfaring er at terskelen for å dele på Instagram er lavere enn på Facebook,' sier hun.
Opprinnelig ville Daria bli politiker, så hun kunne forandre verden. Men mot slutten av ungdomsskolen ble hun gjort oppmerksom på organisasjonen «Leger uten grenser» og da var det gjort. Nå kan hun ikke tenke seg å bli noe annet enn lege. Selv om studiene har vært og er kjempeviktige for henne, hindrer det henne ikke i å bruke tid og krefter på åndelige oppgaver også.
Hun mener selv at hun er blitt velsignet ved å sette Herrens arbeid først, og innser at Han kanskje kan bruke henne til å forandre verden på litt andre måter enn de hun først hadde tenkt.