Medlemmer og venner av kirken var samlet til stavskonferanse i Oslo i Romerike kirkebygning 2.-3. november 2024. For medlemmene i Trondheim menighet med tilsluttende byer ble konferansens møter overført til kirkebygningen i Eirik Jarlsgate 5 i Trondheim og andre steder.
Presiderende autoritet på konferansen denne gang var eldste Samuel M. T. Koivisto, områdesytti fra Finland. Han satte sitt preg på konferansen med sin lune humor, varme personlighet og sterke åndelige kapasitet.
Det var berammet tre møter på konferansen, lørdag var det lederskapsmøte kl. 15.00-17.00 for alle i stavs- og menighets/grensråd med rådgivere og møte for alle voksne medlemmer kl. 18.00-20.00. På søndag var det møte for alle stavens medlemmer og venner av kirken kl. 11.00-13.00.
Innledningsvis på lederskapsmøtet ga Stein Arthur Andersen fra Sandvika menighet en orientering om et nasjonalt 200-års jubileum i 2025 med navnet «Crossing 200». Dette jubileet markerer det første skipet «Restauration», en slupp med norske immigranter fra Stavanger til USA i 1825. Skipet hadde 53 passasjerer med kvekere og haugianere. En av initiativtakerne til jubileet er Utvandrermuseet i Ottestad i Stange kommune like sør for Hamar. Tora Åsland er leder for prosjektgruppen der Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Norge er invitert til å delta i forberedelsene til aktiviteter i jubileumsåret. Det vil bli holdt nasjonale arrangementer i 2025 både i Norge og i USA. De første utvandrerne fra «Restauration» slo seg først ned i den nordre delen av delstaten New York og senere flyttet de til Fox River i La Salle kommune sør for Chicago i delstaten Illinois. På veien passerte de Kirtland ca. i 1833-34. En stor gruppe av de norske immigrantene i Fox River ble medlemmer av Jesu Kristi Kirke der den første ikke-engelskspråklige grenen ble organisert. Senere da kirkens medlemmer måtte forlate Nauvoo og reiste over slettene til Saltsjødalen, fulgte mange av de norske medlemmene etter og slo seg ned i Utah.
President Arne Christian Karlsson, førsterådgiver i stavspresidentskapet delte med oss budskapet om lydighet. Det å være til stede på dette lederskapsmøtet fysisk eller virtuelt, er et tegn på lydighet. Medlemmer av kirken hører hjemme i Jesu Kristi Kirke, men lydighet er noe som ikke kan påtvinges. Nephis ord i 1. Nephi 3:7 er klare og tydelige, det finnes alltid en mulighet, en løsning, en dør som åpnes for oss hvis vi gjennom tro viser lydighet mot det vi blir bedt om å utføre. President Karlsson siterte 4. vers av salmen «Ydmyk med ærbødighet», nr. 109 i Salmer: «…lydighet jeg fordre vil, våk og be mens du er til, så du aldri falle må ut i synd, men trofast stå.». Lydighet er nøkkelen til andre dyder og velsignelser, og å være lydige mot Ånden, Skriftene, Frelseren og profeter, seere og åpenbarere vil bringe oss velsignelser som vil følge oss fremover. Sitat fra president Nelsons tale på årets oktoberkonferanse: «…Mine kjære brødre og søstre, en dag i fremtiden vil Jesus Kristus komme tilbake til jorden som tusenårsrikets Messias. Så i dag kaller jeg på dere til å gjeninnvie deres liv til Jesus Kristus. Jeg kaller på dere til å hjelpe til med å samle det adspredte Israel og forberede verden til Herrens annet komme. Jeg kaller på dere til å tale om Kristus, vitne om Kristus, ha tro på Kristus og glede dere i Kristus!» Vi vil bli tettere knyttet til Jesus Kristus gjennom lydighet til hans evangelium og bud.
Biskop Martin Strand fra Romerike menighet talte om hvordan vi kan hjelpe den oppvoksende generasjon å komme til Kristus. Han siterte Lukas 18:16 og henviste til Primær, Unge kvinner/Det aronske prestedømme og unge voksne som den oppvoksende generasjon. Han stilte spørsmålet om hva han selv kan gjøre, hva foreldre kan gjøre, hva menighetsråd kan gjøre. Foreldrene må være et rollemønster for den oppvoksende
generasjon. Vi må ha Den hellige ånd med oss når vi som enkeltpersoner og foreldre og når vi sitter i råd med hverandre, ønsker å hjelpe den oppvoksende generasjon. Vi må lære de unge å søke Herren gjennom tempelbesøk og å knytte oss til Ham gjennom tempelpakter.
Kjell-Magne Edvardsen, president for eldstenes quorum i Moss menighet delte med oss tanker om omsorgstjenesten. Uansett hvilken organisasjon vi tjener i, er ikke programmene det viktigste, men den enkelte personen. Menighetsråd sitter i råd med hverandre for å hjelpe enkeltpersoner og familier. For å kunne gjøre dette, må vi lære å kjenne dem. Omsorgstjenesten er limet i menigheten. Vi må bli kjent med medlemmene, bli kjent med deres utfordringer og problemer. Vår oppgave er bl.a. å invitere mennesker å komme til kirken og ta del i nadverden, oppmuntre dem til å reise til tempelet. Vi må søke åndelig hjelp om hvem vi skal arbeide med, og ved å være trofaste og konkrete, vil dette bringe mirakler. Omsorgstjenesten er enkel: Å hjelpe der det er behov, være en venn og å lytte. Omsorgsintervjuer skal holdes hvert kvartal der vi finner behov for dem vi forvalter.
Siri-Anne Judson, president for Unge kvinner i Moss menighet talte om å være til hjelp for biskopen med å ta vare på den oppvoksende generasjon. Det er en fryd å se barn og ungdom komme nærmere Frelseren. Hun fortalte om en ung mann som var nytt medlem i Moss menighet som var blitt ordinert til prest og skulle utføre dåp i København tempel. Personen var usikker på seg selv, men opplevde alle voksne rundt seg i dåpsrommet som støttet og oppmuntret ham. Han utførte dåpshandlingene og tar nå tempelkurset for å motta sin begavelse. Vi lever i de siste dager, og det haster med å lære opp unge ledere for fremtiden. Viktig å la medlemmene i menigheten se at vi arbeider med den oppvoksende generasjon og at det skaper resultater for den enkelte ungdom. Det er viktig å planlegge nøye alle overganger for hver enkeltperson fra Primær til Unge kvinner/Det aronske prestedømme og derfra til Hjelpeforeningen og eldstenes quorum. Det er også viktig å fortsette med å organisere tempelreiser for ungdom til tempelet, i dette tilfelle København tempel. Dette vil hjelpe dem å komme nærmere Kristus, føle åndens påvirkning og bli rotfestet i Jesu Kristi evangelium.
Bettina Nilsen, president for Hjelpeforeningen i Romerike menighet ga oss tanker om hvordan vi kan hjelpe enkeltpersoner og familier å holde seg på paktens sti. Hun siterte president Nelsons ord fra aprilkonferansen i 2018: «…Men i tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.». Videre siterte hun fra Mormon 3:22: «Og jeg skulle ønske jeg kunne overtale dere, alle jordens ender, til å omvende dere og berede dere til å stå for Kristi domstol.» Hun delte også noen ord fra søster Freemans tale på årets oktoberkonferanse om å leve opp til våre privilegier og paktsløfter bl.a. ved å delta i nadverden hver søndag og fornye våre pakter med Herren der og å besøke templene så ofte vi har anledning til det for å fordype oss i tempelpaktene som hjelper oss å holde oss på paktens sti. Søster Nilsen fortalte at hun går ofte gjennom medlemslisten for søstrene i sin menighet og er lei seg over alle som ikke kommer til kirken og ønsker så gjerne å kunne hjelpe dem tilbake på paktens sti. Noe av det som hjelper henne personlig med å holde paktene, er å opparbeide seg en indre motivasjon som påminner henne og gir henne styrke til å holde paktene. Hun uttrykte sin kjærlighet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus og vitnet om at kraft fra guddommen er det beste hjelpemiddel med å holde paktene. Videre er det viktig å holde vitnesbyrdet levende til enhver tid.
Hilde Andersen, president for Primær i Sandvika menighet fremhevet president Nelsons budskap fra årets oktoberkonferanse om å forberede oss til Kristi annet komme. Det er viktig å prioritere hvem eller hva hun ønsker å vie sitt liv til. Hun fortalte at hun ble beseglet til sin mor og sin avdøde far da hun var 15 år gammel som var et minne som får henne til å glede seg over evangeliet. Videre ga deltakelse i seminar og institutt henne tyngde i hennes vitnesbyrd. Hvis hun skulle miste alle verdslige ting, hvem ville hun da være? Da ville det være nødvendig for henne å ha prioritert det som er av varig verdi og være en sann Kristi etterfølger.
Eldste Samuel Koivisto, områdesytti stilte spørsmål om hva er de 2-3 viktigste ting som ble undervist på siste generalkonferanse? Hvordan kan vi forberede oss til tempelet? Hans første minne fra tempelet var da han med sin familie reiste fra Finland til Sveits tempel. I tillegg til å bli beseglet til foreldre hadde han mange gode opplevelser fra å utføre stedfortredende dåp for noen på den andre siden. Slike gode erfaringer fra besøk i tempelet er viktig å ta vare på. Det er viktig å følge prinsipp fra president Karlssons tale om lydighet. Dette prinsippet er noe av det viktigste vi kan etterleve. Han fortalte en historie om en søster i Ukraina som hadde kjøpt billett for å reise til tempelet i Kiev. Legen hennes hadde frarådet henne fra å reise og heller bli lagt inn på sykehuset for operasjon. Denne søsteren lyttet ikke til legens råd og reiste til tempelet som planlagt. Mens hun var i tempelet, ble sykehuset hun skulle ha vært på, utsatt for bombeangrep og flere ble drept i bombeangrepet. Når Oslo tempel en gang i fremtiden står ferdig, har vi anledning til å ta med oss slekt, venner og naboer til åpent hus slik at de kan få oppleve tempelet og at vi kan se dem i tempelet. Bruk denne stavskonferansen til å tenke på hvilke personer vi kan invitere når den dagen kommer. Ved å lytte til Ånden vil vi bli tilskyndet til å vite hvem vi kan invitere. Eldste Koivisto vitnet om at hans vitnesbyrd blir dypere og mer inderlig ved å høre læresetningene som blir gitt i templene. Alt som læres der, er sentrert om Jesus Kristus.
På lørdagens kveldsmøte spilte først Jan Clemens Carlsen på cello akkompagnert av Stein Håvard Pedersen på orgel J.S. Bach’s «Adagio fra Arioso».
President Nils Petter Jacobsen, annenrådgiver i stavspresidentskapet talte deretter om president Nelsons budskap på årets oktoberkonferanse om å forberede oss til Kristi annet komme. Når en Herrens profet sier dette, bør vi lytte til og gjøre det han formaner oss til. Å lære å kjenne vår Frelser kan vi oppnå ved å være flinke til å reise til tempelet. Medlemmene i Oslo stav har i alle år vært flinke til å besøke London tempel og senere Stockholm tempel. Vi må ikke gå inn i en ventemodus i påvente av at Oslo tempel står ferdig, men i mellomtiden omstille oss til å besøke templene rundt oss. Ethvert medlem som har mottatt sin begavelse, skulle sørge for å ha en gyldig tempelanbefaling bl.a. for å reise til et tempel når anledningen dukker opp. President Jacobsen siterte fra president Nelsons tale: «Jeg oppfordrer dere innstendig til å sette av tid hver uke – resten av livet – til å øke deres forståelse av Jesu Kristi forsoning. Mitt hjerte verker for dem som er nedsunket i synd og ikke vet hvordan de skal komme seg ut. Jeg gråter for dem som strever åndelig eller som bærer tunge byrder alene fordi de ikke forstår hva Jesus Kristus gjorde for dem. Jesus Kristus påtok seg deres synder, deres smerter, deres hjertesorg og deres skrøpeligheter. Dere trenger ikke å bære dem alene! Han vil tilgi dere når dere omvender dere. Han vil velsigne dere med det dere trenger. Han vil helbrede deres sårede sjel. Når dere setter dere i åk med ham, vil deres byrder føles lettere. Hvis dere vil inngå og holde pakter om å følge Jesus Kristus, vil dere oppdage at de smertefulle øyeblikkene i deres liv er midlertidige. Deres lidelser vil bli “oppslukt i gleden over Kristus”».
Johannes Hiltunen, nylig hjemvendt misjonær siterte fra L&p 121: O Gud, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker ditt skjulested? Vi kan ønske oss å uttrykke de samme ordene som Joseph Smith kom med i Liberty fengsel. Bror Hiltunen vitnet om at Herren er der og hjelper. Han fortalte om Adam og Eva som, etter at de var blitt drevet ut av Edens hage og inn i den øde og triste verden, møtte sorg og motgang. Hverken de eller alle mennesker etter dem trengte å være trøstesløse når Herren har sagt: Jeg er Faderens enbårne, så mange som vil, kan bli frelst. Så siterte han fra Den kostelige perle, Moses 5:9-11. Jesu Kristi forsoning gjør alt som er vanskelig, lett. Vi må dele dette håpet med mennesker rundt oss og tilby dem tro på den Herre, Jesus Kristus, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånds gave og holde ut til enden. Gud vil alltid være ved vår side og hjelpe oss på livets vei mot livets tre.
Nathalie Wyssenbach Pedersen fra Romerike menighet talte om «å finne glede i min evangelieopplevelse». Følgende i evangeliet gir henne stor glede, og listen er lang, men her er noen punkter: 1. Evig familie 2. Bønn 3. Jesu kjærlighet 4. Nestekjærlighet 5. Omvendelse 6. Jesu Kristi forsoning 7. Den hellige ånd som lærer meg 8. Håp og tro. Har forståelse for viktigheten av å gå i kirken hver søndag som er noe hun hadde valgt selv. Dette vil skjerme henne mot verdens uroligheter. Jesus Kristus har gitt oss kirken for at vi skal arbeide med å motta evig liv gjennom ham. Ved å komme i kirken lærer vi av hverandre. Vi blir styrket gjennom felles tro og vitnesbyrd. Her kan vi lytte til budskapene som blir gitt. Vi lærer åndelige egenskaper ved å gå i kirken, og Gud har gitt oss bud om å holde sabbatsdagen hellig. Da kan vi oppleve kraften i denne dagen. Her kan vi ha en dag i uken til ikke å arbeide, men å føle Guds nærhet. Her kan vi ta del i nadverden og siterte fra L&p 59:9,12. Dette gjør at ved alle valg kan vi huske på Jesus Kristus og hva han ville ha gjort.
Oliver Judson fra Moss menighet siterte fra bror Bradley Wilcox sin tale fra årets oktoberkonferanse «O, ungdom av edel fødselsrett». Bror Wilcox sammenligner det å være paktens barn med å være mannskap på et cruiseskip. De må skille seg ut, og de må følge de lover og retningslinjer som er pålagt dem ved det ansvaret de har påtatt seg som mannskap på skipet. Bror Judson uttrykte glede over den gruppe medlemmer som han omgir seg med som har de samme verdier som ham. Her kan man styrke hverandres vitnesbyrd og bli godt kjent med hverandre. Seminar har hjulpet og støttet ham. Han siterte også fra bror Wilcox sin tale om ikke å selge sin fødselsrett for en gryte velling. Bror Judson vitnet om at stort ansvar er lagt på ham og vitnet også om Jesus Kristus som vår Frelser og Forløser.
Søster MaryAnn Updike fra Den norske misjon fortalte at dette var første gang hun tjente på en misjon og har blitt glad i denne muligheten til å virke i Herrens tjeneste. Hun inviterte alle til å være en venn med de som tjener i Den norske misjon og siterte fra president Nelsons tale på årets oktoberkonferanse: «Jeg kaller på dere til å hjelpe til med å samle det adspredte Israel og forberede verden til Herrens annet komme.» Evangeliet ruller over hele jorden og vil fylle den, og ingen kan stanse Guds verk. En felles styrke med medlemmer og misjonærer vil være en stor hær i kirken i Norge. Til slutt siterte hun fra president Nelsons tale på årets aprilkonferanse: «Prestedømsnøkler skiller Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fra enhver annen organisasjon på jorden. Mange andre organisasjoner kan og vil gjøre ditt liv bedre her i jordelivet. Men ingen annen organisasjon kan og vil påvirke ditt liv etter døden.» Søster Updike uttrykte stor glede og takknemlighet for tempelpakter som beskytter henne mot verdens fristelser.
Eldste Koivisto fortalte at han var en god venn av Ismo Hiltunen, far til Johannes Hiltunen som nettopp hadde talt. Da de var unge, var de bestevenner. Han likte søster Updikes tanke om en hær på 5.000 misjonærer med medlemmer og misjonærer i Norge. Det er ingen bedre tid å være misjonær på enn nå. Vi er med i Herrens hær som gir en fantastisk følelse. Han trakk frem tre punkter som kan gi oss fremgang i vår tjeneste: Elske andre, dele og invitere. Jesus Kristus gjorde det samme, og vi kan søke å være Kristi disipler ved å følge hans eksempel, og vi kan søke Kristuslignende egenskaper som gjør at Ånden kan veilede oss. Vi må respektere andre mennesker og deres handlefrihet. Allikevel kan vi elske, dele og invitere. Vi må forberede oss til tempelet i Oslo ved å omstille våre liv. Å invitere andre til nadverdsmøtene kan lære dem å forstå nødvendigheten av å inngå pakter og å holde dem. Vi skulle tenke på det vi har hørt så langt på denne konferansen og forberede oss til å motta mer veiledning på resten av konferansen.
Hele den store salen i Romerike kirkebygning var fylt til randen på søndagens møte. Stavskoret som besto av 50 sangere, fremførte 2 sanger «I nådens milde lys» og «Du, min kilde til hver gave» med Matthias Isaksen som dirigent og Stein Håvard Pedersen som organist. Benjamin Kerr fra Oslo menighet ble oppholdt som medlem av stavens høyråd, og Markus Canny fra Moss menighet og Kenneth Rapp, Romerike menighet ble oppholdt som henholdsvis første- og annenrådgiver i Unge menns presidentskap i staven. I tillegg ble et stort antall oppholdt som medlem av Unge voksnes komité i Oslo stav.
President Eric Johnson, president for Oslo stav fortalte at det betydde mye for ham at så mange var til stede på søndagsmøtet. Det å se så mange, styrker ham. Noen av temaene på gårsdagens møter, lydighet, kjærlighet, å dele og invitere er noe som omfattes av Jesu Kristi forsoning, og hans forsoning bringer håp om evig liv. Den mest overbevisende måte å dele på, er å leve etter Frelserens evangelium. Han understrekte at det han sa, ikke er så viktig, det viktigste for oss er hva vi føler og hører på denne konferansen. Han opplevde president Nelson som spissere i sitt budskap på årets oktoberkonferanse enn tidligere og at nå er tiden for oss alle å forberede oss til Kristi annet komme. Nadverden er gitt oss for bl.a. å minnes Frelseren og hans sonoffer. Det er vanligvis 7 dager mellom hver gang vi tar del i nadverden, og nadverden er en mellomstasjon hver uke for å kunne holde ut til enden. Han kom inn på det å motta kall i kirken og oppfordret oss til å si ja når en kallelse blir gitt oss, det er Herren som kaller. Slik det var sagt på gårsdagens møte, er vi som medlemmer sammen med misjonærene en stor misjonærhær. Vi er med på innsamlingen av Israel på begge sider av sløret. President Johnson siterte fra president Nelson: «Er vi villige til å la Gud råde i våre liv, er vi villige til å la ham ha innflytelse på våre liv, Herrens ord og pakter gjelder oss, la hans røst ha høyeste prioritet i vårt liv.» Det å holde oss på paktens sti vil tilføre oss kraft. Vi må være fredsstiftere og tenke celestialt.
Benjamin Kittelsen (11 år) fra Sandvika menighet fortalte om hva Jesus Kristus betyr for ham og fortalte om Jesu spørsmål til sine disipler om hvem folk sa at menneskesønnen var (Matt. 16:13-18). Han kan stille de samme spørsmål til oss, hvem vi tror menneskesønnen er, og vi kan svare som Peter svarte Jesus: «Du er Messias, den levende Guds Sønn!». Bror Kittelsen fortalte at han aldri føler seg alene og forlatt. Frelseren er alltid der og støtter ham og har hjulpet ham. Etter at han var blitt døpt, hadde han som mål å lese ferdig Mormons bok og fikk nødvendig hjelp fra Frelseren til å klare det. Mormons bok gir ham en forståelse av Jesus Kristus og om hans lidelse, død og oppstandelse. Jesus var Guds lam til å ofre seg for å frelse oss fra død og fortapelse. Bror Kittelsen finner ingen større glede enn å være aktiv deltaker i Herrens verk.
Karin Bjareng fra Romerike menighet fortalte at hun har lært som medlem av kirken å aldri si nei til oppgaver hun blir bedt om å gjøre. Nå har hun vært medlem av kirken i 64 år og fortalte om da misjonærene lærte henne og hennes mann, Osvald om Jesu Kristi evangelium. Begge to trodde på budskapet, og dette har gitt henne en grunnpilar. Hun har lært å komme nærmere Jesus Kristus og har også lært ham å kjenne gjennom bønn og siterte fra Joh. 14:6 at vi ikke kan komme til Faderen uten gjennom Frelseren. For å kjenne ham, må vi tjene ham i alt. Vi må lytte til hverandre og forstå behovene andre mennesker har som vi kan hjelpe dem med. Spørsmålet om hva vi kan gjøre for andre har blitt en mer sjelden gave i denne verden vi lever i. Templene gir oss fred og hvile for vår sjel. Ved å besøke templene kan vi oppnå dimensjon av fred, hans fred og beskyttelse mot verden.
Rolf Ålvik fra Romerike menighet erkjente at han ikke var en særlig kristen person før han ble medlem av kirken for 3 år siden. Han siterte fra Helaman 5:30 «Og det skjedde at da de hørte denne røsten, forsto de at det ikke var tordenens røst, heller ikke var det en larmende, støyende røst, men se, det var en lav røst som var fullkomment mild likesom en hvisken, og den trengte inn i selve sjelen.» For bror Ålvik er det viktig å finne et sted der han kan være i fred for å reflektere og fordype seg i Frelserens evangelium. Når vi holder Guds bud, vil hans Ånd vitne for oss. Da han bodde i Haugesund, ble han kalt som søndagsskolelærer i grenen og fikk en tydelig hjelp fra Den hellige ånd til å forberede seg hver uke som lærer i søndagsskolen. Det er ikke bare å lese og studere, men enda viktigere er det å fordype seg i det man leser og studerer med Den hellige ånds veiledning. Han tok seg tid, lyttet til Ånden og måtte fordype seg i studium av Skriftene. Det er også viktig å lære seg å leve slik Frelseren levde. Han leste i sin patriarkalske velsignelse kvelden før dette møtet og er veldig glad over det som står i denne velsignelsen. Siste setning i velsignelsen er at Jesus Kristus alltid vil være med ham.
Emilie Høgset fra Oslo menighet talte om å stå på hellig grunn som er viktig i en verden i opprør. Hun ønsker å skape glede i sitt og andres liv ved å bygge på Jesu Kristi grunnvoll og ga eksempel på han som bygde sitt hus på fjell og han som bygde på sand. Fjell er de gode tingene gjennom Jesu Kristi evangelium og sand er det verdslige. Ønsker å være en fredsstifter og siterte fra Bergprekenen: «Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn». Vi er faktisk kalt til å være fredsstiftere. Vi må fylle vår grunn med glede og omsorg, fortsette å stå på hellig grunn og forberede oss til å møte Gud. Det mest hellige er templene som gir oss trygghet og der vi kan finne omsorg.
President Lisle C. Updike, president i Den norske misjon fortalte at han som misjonær i Norge var med og underviste president Eric Johnson som en venn av kirken i Jesu Kristi evangelium. Han uttrykte takk for all hjelp medlemmene yter i det arbeidet misjonærene utfører. Han anerkjenner president Eric Johnson som sin stavspresident. Da president Updike og hans familie flyttet fra San Antonio i Texas for å tjene i Den norske misjon, tok de med seg «Familieerklæringen» innrammet i glass og ramme. Denne erklæringen er av største viktighet for oss. Satan ønsker å ødelegge evige familier, og derfor er det viktig å følge det som er skrevet i denne erklæringen og undervise om det i familier, menighetsråd, menighetsfamilier, stavsråd og stavsfamilier og misjonsfamilier i Norge.
Eldste Koivisto avsluttet konferansen med sine bemerkninger. Vi skulle lytte nøye til de som har prestedømsnøkler når de taler til oss på stavskonferanser og følge de råd de gir oss. De vil styrke oss og bringe oss nærmere Kristus. Mange av de som har talt, har sitert fra president Nelsons budskap både i oktober i år og tidligere. I templene er alt som skjer der, fokusert på Frelseren, Jesus Kristus. År vi har med oss templets ånd i våre liv, vil vi kunne bringe glede i andre mennesker liv når de minst venter det. Det er alltid godt å gjøre noe for vår neste, og dette er en måte vi kan forberede oss til Frelserens annet komme. President Nelson har gitt løfte til alle som søker Jesus Kristus at de vil finne ham i templene. Det ble snakket mye om templer i går, og snart kommer dagen når vi får et tempel i Oslo-området. Derfor er tiden nå til å forberede oss til å ta i bruk dette templet når det står ferdig. Hva er det herren forventer av oss, jo, vårt hjerte og et villig sinn. Vi må få Frelserens bilde i våre ansikter (Alma 5:14-16). Dette er en prosess som tar tid, og når vi kommer til kort, omvender vi oss og prøver igjen. Han bar så vitnesbyrd om vår Frelser, Jesus Kristus. Vi kan motta kraft gjennom Frelserens myndighet og kan oppleve at oppriktig omvendelse kan bringe oss fred.