På barneskoler og i gudstjenester i desember måned, kler barn seg i morgenkåper og håndklær for å gjenfortelle juleevangeliet. Fortellingen deres avsluttes vanligvis med at de tre vise menn finner Jesusbarnet og overrekker gavene sine til ham; gull, røkelse og myrra.
Hvilke interessante gaver dette var! Noen tror at de var praktiske gaver, men det er mer sannsynlig at de ble gitt av symbolske grunner.
Disse tre gavene til Jesus var ikke bare et forvarsel om hans fremtidige liv,[i] men var kunngjøringer om de gaver vår Frelser skulle gi til oss, gjennom sitt liv og soningsoffer.
Gull er den vanligste gaven til konger,[ii] fordi det symboliserer kongelighet.[iii]
Gull minner oss også på hvordan Jesus Kristus har beredt en vei slik at vi kan bli opphøyet. Alle som følger Jesus Kristus som hans pakts-disipler og holder ut til enden, skal bli gitt en “rettferdighets krone”.[iv] Disse sanne Kristi etterfølgere er en “utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk.”[v] På grunn av Jesus Kristus skal vi en dag virkelig “arve troner, riker, fyrstedømmer og makter, herredømmer, alle høyder og dybder.”[vi] Gull minner oss om alle gavers septer – opphøyelse – gjort tilgjengelig for oss kun gjennom Jesus Kristus, kongenes Konge.[vii]
Røkelse er laget av søt harpiks og ble brukt i prestedømsordinanser, til brennofre og i olje til salving av prester.[viii] Røkelse henviser til Jesus som den store ypperstepresten,[ix] men i tillegg minner det oss om at han er Guds lam[x] – det “store og siste offer … ja, altomfattende og evig.”[xi]
Røkelse minner oss om Frelserens kjærlighetsgave – en kjærlighet sterk nok til at Jesus ga sitt liv. “Ingen har større kjærlighet enn denne…”[xii]
I det nye testamente forbindes myrra som regel med balsamering og begravelse på grunn av dens konserverende egenskaper.[xiii] Myrraens medisinske egenskaper kan symbolisere Kristi rolle som Mesterlegen, og dens bruk i begravelser kan symbolisere “den bitre kalk” han måtte drikke da han led for våre synder.[xiv]
Myrra hjelper oss også å huske at Jesus Kristus “brøt dødens bånd”.[xv] Han ga oss oppstandelsens gave. Han døde frivillig, og tok sitt liv tilbake, slik at vi kan gjøre likeså. De dødes tørre ben som Esekiel så, vil en dag komme frem som levende sjeler.[xvi]
Tatt i betraktning vår Frelsers uselviskhet og gode natur, burde det ikke være noen overraskelse for oss at gavene som ble gitt til Jesusbarnet, ble innviet til vårt gode og gitt tilbake til oss, og er symbolske påminnelser om noen av de mest dyrebare gaver Frelseren gir til menneskeheten.
I Lære og pakter kapittel 88 blir vi gitt følgende råd:
“For hva gavner det et menneske om det blir gitt ham en gave, og han ikke mottar gaven? Se, han fryder seg ikke over det som blir gitt ham, heller ikke fryder han seg over ham som er gavens giver.”[xvii]
Kanskje en av de største gaver vi kan gi vår Frelser denne julehøytiden er å huske, verdsette og virkelig ta imot hans gaver til oss.
Vi kan så prøve å gjøre disse gavene kjent for andre.
Jeg vitner om at Jesus Kristus er Guds sønn, den store Emmanuel, og giveren av alle gode gaver.
[i] Liahona, Gaver med omtanke, Rebekah Atkin, desember 2011
[ii] 1 Kongebok 9:14, 28
[iii] Liahona, Gaver med omtanke, Rebekah Atkin, desember 2011
[iv] L&p 29:13 (uthevelse tilføyd)
[v] 1 Peter 2:9 (uthevelse tilføyd))
[vi] L&p 132:19 (uthevelse tilføyd)
[vii] 1 Timoteus 6:15
[viii] Liahona, Gaver med omtanke, Rebekah Atkin, desember 2011
[ix] Hebreerne 4:14-15
[x] 1 Nephi 10:10
[xi] Alma 34:10-15
[xii] Johannes15:13
[xiii] Johannes 19:39–40
[xiv] L&p 19:18–19
[xv] Mosiah 15:8-9
[xvi] L&p 138:43
[xvii] L&p 88:33