Uten en frimodig men tålmodig sekretær er det ikke sikkert at Eldste Allen hadde vært medlem av Kirken eller hadde fått være med sin kone til Norge som misjonær.
Stikker du innom Sandvika menighet en søndagsmorgen vil du sannsynligvis bli møtt av et hyggelig misjonærpar i hovedinngangen. De viser en helt spesiell omsorg for hver eneste besøkende de hilser på, store som små, og bidrar til at hver enkelt føler seg svært godt mottatt i kirken. Seniormisjonærene, Eldste og søster Allen, har vært i Norge i snart 15 måneder og har hele denne tiden tjent ved misjonskontoret.
De forteller selv om hvorfor de valgte Norge: ”Det er litt annerledes for seniormisjonærer enn for yngre misjonærer. Vi kan av og til velge hvor vi drar, hva vi skal gjøre og hvor lenge vi skal være ute. Vi valgte 18 måneder. Da President Monson senket alderen for de yngre misjonærene ba han også eldre par om å tjene. Vi bestemte oss for å tjene, og siden søster Allen hadde vært misjonær i Norge for 36 år siden valgte vi å prøve å reise til Norge. Vi sendte en e-mail til President Evans som er misjonspresident i Norge og spurte om han trengte hjelp. Han ringte oss neste morgen og sa at vi var svar på hans bønner. Han trengte et par på misjonskontoret. Så med noen merknader i våre misjonspapirer om at vi ønsket å komme hit så fikk vi kallet vårt. Det har vi aldri angret på. ”
”Vi tok farvel med hjemmet vårt i Oregon, USA og med våre seks barn og ni barnebarn og reiste av sted. Livet som vi kjenner det ble forandret. Det tok litt tid å venne seg til kulturen her, men det var ikke vanskelig å elske det norske folk. Alle er så hjelpsomme, elskverdige og vennlige. Vi er veldig glad i å tjene og dele evangeliet med alle som ønsker å lytte. Vi får mange anledninger til å bli med de yngre misjonærene på undervisningsavtaler. ”
Oppgavene på kontoret er mange og varierte. Søster Allen håndterer bestillinger fra misjonærene på utstyr, visum, førerkort, brev til inn- og utgående misjonærer, post, rapporter, dåpsopptegnelser, henvisninger og andre ting President Evans trenger å få gjort. Eldste Allen håndterer misjons-finansene, husleie for alle misjonærenes leiligheter, strøm, reparasjoner, inspeksjoner, bilene og mye mer. Men hovedansvaret deres er å sørge for at misjonærene har det trygt og godt. Det blir travle dager og noen ganger litt slitsomt, men vi liker å få snakke med misjonærer på telefonen hver eneste dag.
Søster Allen har vært medlem av Kirken siden hun ble døpt som åtte-åring, men Eldste Allen ble medlem da han var 25. Han forteller selv: ”Jeg ble født i Santa Fe, New Mexico, i USA og ble oppdratt i Metodistkirken, men sluttet å gå som tenåring. Jeg fikk etter hvert en universitets-utdannelse som kjemi-ingeniør. Den første jobben var i en liten gruve-by med en svært øde beliggenhet. Der var det mange medlemmer av Kirken som ble mine venner, inklusiv vår avdelingssekretær. Hun tok meg til seg som en av sine egne sønner. Men det som var viktigere, hun begynte å snakke med meg om Jesu Kristi evangelium. Gjennom hennes innsats, hennes vitnesbyrd og ikke minst, tålmodighet, begynte jeg å ta i mot undervisning fra misjonærene i hennes hjem og ble til slutt døpt. Hvilken glede det har vært for meg å vokse i vitnesbyrd og tro. Denne misjonen i Norge er bare den første av mange.
Eldste og søster Allen deler med iver og oppriktighet sine vitnesbyrd. “Vi vet at Kirken er sann og at Joseph Smith er gjenopprettelsens profet. Vi vet at vi har en levende profet på jorden i dag: Thomas S. Monson. Vi vet at Gud lever og at Jesus er Kristus, og vi vet at Mormons bok er sann”.