President Tracy Arnold Hill og søster Joeen Renee Thompson Hill star i foajeen og snakker ivrig med medlemmene i pausen mellom søndagsmøtene. President Hill ruver godt i landskapet og kan ikke være mye under 190 cm høy. Han ser så vennlig og rolig ut som om han har all verdens tid og ikke skal holde sin første nadverdstale på norsk på flere tiår kort tid etterpå. Han fyrer løs med spørsmål før en får tid til å spørre ham om noe som helst. Han virker veldig interessert i å bli kjent med dem han snakker med. Misjonspresidenten er også opptatt av å forbedre norsken sin. “Jeg har ikke fått øvd på noen år”, sier han med et smil og spør straks om han sa det riktig.
President og søster Hill forteller at da de ble invitert til å møte for en samtale med president Uchtdorf i Det første presidentskap i fjor høst ble de litt nervøse. Men de forberedte seg med faste, bønn og tempelbesøk slik at de skulle være åndelig forberedt. Under møtet fikk de vite at de var blitt kalt til å tjene en misjon som misjonspresidentpar og at de skulle til Norge. På vei ut fra kontoret fortalte de at de lenge hadde planlagt å reise til Norge og at de skulle dra dagen etter dette møtet. «Så flott!», utbrøt president Uchtdorf, «men ikke fortell noen at dere skal på misjon til Norge enda». Så 36 timer senere gikk de gatelangs i Oslo, fikk med seg et nadverdsmøte i kirken i Hekkveien og hilste på medlemmer og misjonærer. De gledet seg over at de snart skulle få komme tilbake. De spiste også middag med president og søster Evans som de kjente fra tiden da unge eldste Evans underviste eldste Hill i norsk før han reiste til Norge. Men de fikk altså ikke lov til å fortelle dem at de var kalt til å tjene i Norge.
«President Hill har vært misjonær i Norge, men det er jeg som er norsk», konstaterer søster Hill. Hennes mor elsket Norge og hennes foreldre kom begge fra norske imigrantfamilier, opprinnelig fra Ål og Sogn. Søster Hill husker hvordan hennes norske bestemor, som bodde hos dem satt i gyngestolen og leste i sin norske Bibel mens de andre dro til kirken. Hennes mor skrev senere i sin dagbok at medlemsskap i Kirken var den største gaven hun kunne gi til sine barn. Hun ønsket at de skulle få være sammen for alltid.
President og søster Hill ble gift i Provo tempel for nesten 39 år siden, og de har syv barn og 18 barnebarn, hvorav tre sett med tvillinger. «Vi savner dem men vi vet at Himmelske Fader vil passe på dem, og vår misjon blir et godt eksempel på tjeneste for dem» sier søster Hill. Det nye misjonspresidentparet har lang erfaring fra tjeneste i Kirken og ble godt kjent med mange unge misjonærer da de tjente sammen i en gren på MTC (Missionary Training Center) i Provo.
President Hill avsluttet sin legegjerning innen lunge- og akuttmedisin i Provo i Utah for bare noen måneder siden og før de reiste til Norge solgte de huset hvor de hadde bodd i 29 år.
President Hill uttrykker stor glede over å få være tilbake og tjene i Norge. Han husker sin usikkerhet da han som ung misjonær begynte i Hamar gren og hvordan familiene der den gang tok seg så godt av ham. Det var et gledelig gjensyn da de besøkte grenen der på sin første søndag i Norge.
President Hill er opptatt av at vi som medlemmer alltid må ha Ånden med oss for å hjelpe oss gjennom livets utfordringer. «Vi må gjøre alt vi kan for å leve slik at vi kan veiledes av Ånden og hjelpe andre ved å dele våre erfaringer med dem. Vi har allerede fått glede oss over åndelige erfaringer som norske medlemmer har delt med oss. Det har også vært utrolig oppbyggende å få hilse på alle de flotte misjonærene i Den norske misjon».
President Hill sier han har prøvd Moronis løfte om å be om sannheten i Mormons bok og har erfart at løftet er sant. Han yttrykker stor kjærlighet for Frelseren og Hans soneoffer for oss. Og han gleder seg til å hjelpe misjonærene så de kan være effektive i å styrke Kirken og bidra til at den vokser i Norge.