Kjære venner
Det er en stor glede å vandre sammen med dere og med Herren, alle sammen på disippelens vei.
Da Jesus besøkte nephittene, holdt han en tale som lignet Bergprekenen, og understreket at ting som var fra gammel tid, som var under loven, ble oppfylt i ham[1]. Herrens uttalelse som ble gitt for mer enn 2000 år siden om at det gamle er avskaffet, og alt er blitt nytt [2] gir fortsatt gjenklang i vår tid. En høyere “lov” ble gitt, en helligere måte å leve på ble undervist.
Da Jesus var på jorden, underviste han ved å lette byrder og hjelpe de trengende. Noen tror kanskje at vår tro begrenser vår handlefrihet og våre muligheter, men vi opplever alle at Herrens rene sannhet og lære gjør oss fri og gir guddommelig veiledning, lindring og sikkerhet i en urolig verden.
Jesu læresetninger skilte seg ut fra fariseernes læresetninger, spesielt om hvordan de skulle helligholde sabbatsdagen. Fariseerne forsøkte å virke rettferdige, men motivene deres var urene. Jesus sa at det å gjøre godt og hjelpe mennesker var viktigere enn å følge strenge tolkninger av loven. Han brukte helbredende mirakler som en anledning til å undervise om sabbatens sanne betydning og betydningen av medfølelse og kjærlighet.
Da Jesus sa at “sabbaten ble til for menneskets skyld og ikke mennesket for sabbatens skyld”Da Jesus sa at “sabbaten ble til for menneskets skyld og ikke mennesket for sabbatens skyld”Da Jesus sa at “sabbaten ble til for menneskets skyld og ikke mennesket for sabbatens skyld”[3], mente han at sabbatsdagen er en dyrebar gave fra Gud. Den gir oss en pause fra hverdagens utfordringer og en mulighet til fysisk og åndelig fornyelse. Sabbaten er ikke en dag til å utføre vanlige dagligdagse aktiviteter, men gir ytterligere anledning til hvile og trøst, personlig åpenbaring ved å lytte til og lære av hans ord, og muligheten til å gjøre godt og oppløfte andre.
Å vektlegge strenge og blinde regler basert på tradisjoner og skikker fremfor evige og sanne guddommelige prinsipper, gjør at vi går glipp av hans guddommelige hensikt med å hjelpe oss å utvikle oss. Når vi setter Herren i sentrum for vårt liv, blir hans åk gagnlig og hans byrde blir lett.[4] Gud gir oss bud, herunder det om å helligholde sabbaten, ikke for å undertrykke oss, men for å velsigne oss. Veien til vår himmelske Fader er snever og smal, men Herren kom for å forkynne at vi ikke trenger å vandre alene. Hans innbydelse til alle som føler at det er “tungt å bære”[5], er å stå ved siden av ham, å knytte oss til ham med glede og la ham bære våre byrder.
På hebraisk betyr ordet sabbat “hvile”. Ja, hans løfte er “så skal dere finne hvile for deres sjeler”.[6]
Lager vi fortsatt lister over hva vi kan gjøre eller ikke gjøre på sabbatsdagen? Eller har vi forandret oss i og med Kristus og lager med vår himmelske Faders hjelp vår egen individuelle plan for tiden før, under og etter sabbatsdagen?
Vi kan gjøre sabbatsdagen til en lyst ved å yte tjeneste for andre, spesielt for dem som ikke føler seg vel eller de som er ensomme eller trengende. Å oppløfte deres ånd vil også løfte vår.[7]
La oss ha kontakt med vår himmelske Fader hele tiden, men spesielt på sabbatsdagen, både i og utenfor kirkebygningen, i vårt hjem og hjemme hos våre venner og vår familie.
Jeg er takknemlig for anledningen til å vandre sammen med dere og med Herren på disippelens vei. Jeg føler meg velsignet som har Herren og dere som mine brødre og søstre og venner ved min side. Jeg er takknemlig for sabbaten i mitt og min families liv. Den hjelper oss å koble oss åndelig på igjen og tilbringe tid sammen som styrker vår kjærlighet og våre bånd.
Jeg vil invitere deg til å overveie hvilke måter du individuelt kan gjøre sabbatsdagen til en lyst på. Vi trenger din hjelpende hånd og ditt kjærlige smil på våre søndagsmøter i våre møtehus. Vi kan ikke gå veien alene. Måtte vi fortsette å lære og anvende hans læresetninger i vårt liv og strebe etter å helligholde sabbatsdagen som en hellig gave fra Gud. Måtte vi dele denne gaven med andre!
7. Russell M. Nelson, “Sabbaten er en lyst”, generalkonferansen i april 2015