Det er mange som opplever å bli rystet i troen, når de blir eksponert for diverse påstander. De har hørt noe fra den eller den, gjerne gamle historier, og spesielt om Joseph Smith jr. Men stakkars mann! Han var bare et redskap for å frembringe Mormons bok og gjenopprette Jesu Kristi Kirke. Han var ingen Gud! Men han gjorde det han kunne og sa selv og kjente selv at han ikke strakk til. Vi vet jo også at han skulle bli kjent for godt og for ondt – og det er han blitt. Men vi må se på hva Kirken er i dag. Hva er resultatene av generasjoner som har holdt fast i jernstangen og lyttet til profeten og lest i Skriftene? Vi må se på alle dem som har tatt gode valg i livet som har gitt gode konsekvenser. Vi må se på fruktene. Alle ungdommene som hverken røyker eller drikker, all sunnheten og gleden. Tiendeprinsippet som lærer oss å dele med andre, og så videre og så videre. Det er så mange gode prinsipper. Så mange gode bud. Alle bud som Herren gir er kjærlighetsbud. Fordi han er så skrekkelig glad i oss så hjelper han oss litt på veien, så vi kan holde oss fast i jernstangen.
Det er ingen av de budene som han ber oss om å holde som er plagsomme eller vanskelige hvis vi har tro på at Herren kan gi oss en utvei. Det har jeg erfart.
Men en gang for noen år siden nå, så opplevde jeg også å bli rystet i troen. Det var noen som kom til meg som hadde blitt vist en side på nettet der det sto mye grums om Kirken. Denne personen hadde undersøkt disse påstandene i to år, og så kom vedkommende til meg og ba meg se på det.
Jeg tenkte at jeg måtte støtte denne personen og prøve å forstå det som var kommet fram, så jeg satte meg ned og så på videoer og uttalelser – og så begynte jeg selv å bli usikker. For jeg hadde jo ikke all verdens kunnskap om allslags krinkelkroker i Kirkens historie. Jeg ble virkelig skjelven, og det var ikke noe godt. Men så tenkte jeg at nei, dette må jeg finne ut av. Jeg har opplevd så mye, og evangeliet har betydd så utrolig mye for meg og jeg har alltid hatt et sterkt vitnesbyrd. Men jeg var virkelig ‘shaky’. Så da gikk jeg til en bror og så fikk jeg en prestedøms-velsignelse, og han sa ‘hold fast i jernstangen’. Da turte jeg ikke annet enn å lese i Mormons bok hver dag og være aktiv i Kirken og utføre alle mine oppgaver og kall. Og etter et år så kunne jeg virkelig stå og si at jeg hadde et personlig vitnesbyrd om evangeliet.
Noe senere var vi på ferie i USA og i Utah, og jeg fikk se og høre alle vitnesbyrdene til alle misjonærene som tjente på Kirkens historiske steder. Mannen min sa ‘har du ikke hørt dette nok?’ og jeg svarte ham, ‘nei – det er vidunderlig å høre hver eneste persons vitnesbyrd om sannheten’. Og etter den opplevelsen fikk jeg et vitnesbyrd om institusjonen og organisasjonen som Kirken er. Det er ikke en klubb eller en forening. Det er virkelig innblåst av Gud. Alt det frivillige arbeidet, der folk gir av sin tid og sine midler. For meg ble dette en sterk bekreftelse på at Kirken er sann og riktig.
Noen er sterke og noen er svake, og derfor sier jeg:Se rett opp til Gud, og rett ned i Skriftene. Hold fast på den loddrette kontakten med Gud. Du har krav på ditt eget vitne, på å få vite hva som er sant. Du behøver ikke se til høyre eller til venstre, eller sette folk på en pidestall. Vi må stole på oss selv.
Alle som har kall i Kirken blir oppholdt og vi blir bedt om å støtte dem. Vi rekker opp hånden for å støtte dem. Og hvis vi synes ting som blir gjort eller avgjørelser som blir tatt ikke er helt bra, så kan vi gå og snakke med dem. Vi må hjelpe hverandre. Og det er den måten vi hjelper hverandre på, ved å si ifra på en kjærlig måte. Det er ingen som er utlært eller fullkommen, hverken hjelpeforeningspresidenten eller primærpresidenten eller biskopen, bare fordi de får det kallet. Og det er derfor de har rådgivere og menigheten til å støtte og hjelpe seg. Det er kjærligheten som skal være det styrende prinsippet, og det er kjærligheten som vil seire.