Første helgen i november i 2023 var det duket for stavskonferanse for Oslo stav i møtehuset på Romerike. Medlemmer fra Fredrikstad i sør til Trondheim i nord reiste til Brånåsen for å delta i en todagers åndelig fest, og på søndagsmøtet var salen nesten helt fullsatt helt bak til scenen. I tillegg ble møtene streamet til de som ikke hadde anledning til å delta fysisk.
Vi hadde også besøk av eldste Roseveltt Teixeira, som er områdesytti i vårt område. Han reiste 40 timer tur/retur fra Kapp Verde for å delta på våre seks timer med møter, og for å være et vitne om Jesus Kristus og hans store kjærlighet til oss.
Gjennom helgen var det mange ulike talere og medlemmer som bar sitt vitnesbyrd. Men temaene som gikk igjen var Kristi kjærlighet og hans forsoning, holde fast i jernstangen og nestekjærlighet. På søndagsmøtet var det også et stort kor med rett i underkant av 40 medlemmer fra menigheter og grener rundt omkring i staven. Koret sang mellomsang og avslutningssang under ledelse av Marianne Isaksen, med Stein Håvard Pedersen på orgelet.
Vi lærte at ved å høre Guds ord gjennom generalkonferanser, lese i Liahona og i skriften, vil vi fylle vår sjel med tro på Gud, Hans sønn og den Hellige ånd. Vi lærte videre at når man er på Guds sti, er ikke alt gjort. Vi må fortsette å holde fast med kjærlighet til Gud og alle mennesker. Vi ble også minnet på at vi er Guds barn. Vi må være tålmodige med hverandre. Bak det ytre gjemmer det seg uante ressurser. Vi må huske at vi aldri ser hele mennesket, bare et lite utsnitt. Men vi er alle elsket. Vi er ivaretatt og ikke glemt. Derfor må vi også ha respekt og vise godhet for alle Guds barn.
Nils Petter Jacobsen i stavspresidentskapet snakket om levende apostler og profeter i dag. Hvordan de kan gi oss konkret hjelp og veiledning til å manøvrere ulike situasjoner i tiden vi lever i nå. Han lærte oss hvordan vi kan vise takknemlighet til vår Himmelske Fader ved å lytte til hva de sier og grunne på hva budskapene de gir oss betyr.
Eldste Teixeira avsluttet lørdagens møte med å undervise oss hvordan søndagens nadverdsmøtet kan bli den beste timen vi har i løpet av hele uken. Vi kan dele talenter med hverandre, og vi kan invitere venner til å delta med oss. Noen ganger kan det være enklere å invitere til et nadverdsmøte enn til misjonærleksjoner.
Han oppfordret oss til å ta barnas eksempel, de er mye flinkere til å invitere andre på en naturlig måte. Vi kan invitere venner til kirken når det er primærs program på nadverdsmøte eller hvis vi skal holde tale selv. Dette budskapet delte han flere ganger gjennom helgens møter. Han oppfordret oss til å bruke barna og ungdommene i enda større grad på nadverdsmøtene, og minnet oss om at alle talene skal vitne om Kristus. Vi må tjene hverandre, men også gi hverandre mulighet til å tjene. Gjennom dette vil også vår kjærlighet til Kristus og Faderen øke.
På søndagens møte ble det nytt presidentskap i primær i Oslo stav. Solveig Wyssenbach fra Sandvika menighet ble avløst, og også hennes rådgivere Anne Austenaa fra Oslo menighet og Åse Danielsen fra Moss menighet. Ny president i primær i Oslo stav er Inger Andersen fra Sandvika menighet, med Linda Johnson fra Moss menighet og Anne Austenaa fra Oslo menighet som rådgivere.
Stavspresident Eric Johnson minnet oss på det eldste Teixeira snakket om dagen før, at nadverdsmøtet skal være den beste timen i uka. Det ansvaret ligger hos oss alle. Hva ønsker vi av nadverdsmøtet, og hvordan forbereder vi oss til det?
Han sammenlignet vårt medlemsskap i kirken som å gå på et tog. Det er du som må gå på det. Gjør du ikke det, blir du der du er, mens toget kjører videre til sin destinasjon. Å tre inn i dette toget er som din dåp. Toget har ulike vogner. Noen har kanskje lavere kvalitet enn andre, noen har resturantvogn, og noen er kanskje godsvogner. Men alle har samme destinasjon.
Inne i toget er det ganske stort handlingsrom. Vi kan bevege oss sidelengs, frem og tilbake, vi kan til og med bytte vogn, men vi er fortsatt på riktig vei. Det eneste som kan hindre oss i å komme til endestasjonen er at vi gjør noe som gjør at vi mister billetten vår eller at vi hopper av. President Johnson oppfordret oss inderlig til å holde oss på toget. Han snakket også om misjonsarbeid, spesielt om tjenestemisjon. Han sa at hvis du lurer på om misjon er riktig, er det som regel det.
Vi fikk høre et flott vitnesbyrd fra Ulas Yildirim, som ble døpt påfølgende lørdag. Han snakket om sin trosreise fra å bli med i kirken for å bli kjent med misjonærene og være ganske kritisk til det de underviste, til å komme til forståelsen av at man ikke trenger alle svar alltid. Vi har Gud, og man får en annen trygghet av tro og bekreftelse fra Himmelske Fader enn man får fra alle vitenskapelige bevis.
To unge kvinner delte sine tanker om misjon. Emily Bakkland, som nettopp hadde kommet hjem fra misjon, og Sara Rosenkilde, som forbereder seg til å dra. Begge snakket om å stole på Herren, vende seg til skriften og tjene andre for å kjenne på Guds kjærlighet.
Misjonspresidenten fortsatte å snakke om misjonsarbeid, miraklene som har skjedd i Norge de siste par årene og om hvordan Kristi forsoning og hans kjærlighet kan gi oss styrke til å utholde alt.
Søndagens møte ble avsluttet av eldste Teixeira. Han gjentok sitt budskap fra kvelden før om å gjøre nadverdsmøtet til den beste timen i uka. Men han tok også opp en del av de andre temaene som var blitt snakket om i løpet av helgen – forsoningen, misjonærarbeid og tjeneste. Han sa at visdom når du beholder den for deg selv, er ikke mer enn kunnskap. Ikke hold din visdom for deg selv, men del den med andre.