Når vi aksepterer Jesus Kristus som vår Frelser, ønsker vi å lære om ham og følge hans eksempel, idet vi håper å utvikle hans karakter og egenskaper i oss selv. Vi tror at når vi har utviklet tro på Ham og på hans forsoningsoffer, vil det følge noen naturlige konsekvenser: Vi vil ønske å forandre vårt liv gjennom omvendelse, vår vilje og vårt hjerte vil vendes til Herren og vi vil takke ja til å inngå pakter med ham gjennom ordinanser.
Herren har åpenbart at de som “…viser ved sine gjerninger at de har mottatt av Kristi Ånd til forlatelse for sine synder – skal ved dåp opptas i hans kirke”.[1]
Etter dåpen blir vi bekreftet som medlemmer av Kirken ved håndspåleggelse ved prestedømmets makt og myndighet. Neste trinn i vår åndelige utvikling vil være å motta andre frelsende ordinanser i det hellige tempel. Under normale omstendigheter kan ordinansene dåp, bekreftelse, begavelse og besegling bare bli utført én gang for en selv. Senere kan vi fortsette å lære fra disse ordinansene når vi utfører dem som stedfortreder på vegne av avdøde personer.
Herren tilveiebragte en måte slik at vi, hans barn, ofte og individuelt kan ta del i én ordinans, nadverden.
Mønsteret, som ble opprettet av Frelseren, er at hans kirke møtes på sabbaten og tar del i nadverden “…til minne om Herren Jesus”[2] og “…for å faste og for å be og for å tale med hverandre om sine sjelers velferd”. [3]
I sin uendelige visdom har han gitt oss mulighet til å ta en pause fra vår daglige dont, gjort det mulig for oss å ta en pause fra alle sorger og bekymringer. Når vi legger verden bak oss, er vi i stand til å fornye vår dåpspakt gjennom nadverdens ordinans. Herren lover i denne ordinansen at de som tar del i nadverden, de som villig påtar seg hans navn og holder hans bud, “…alltid kan [ha hans Ånd] hos dem”.[4]
Som enkeltpersoner og familier vil det gavne oss mye hvis vi hver uke forbereder oss med flid og ydmykhet til å ta del i nadverden. Vi forbereder oss daglig til denne ordinansen ved å prøve å leve “…i rettferdighet alle dager og til alle tider”.[5] For eksempel ved å studere Skriftene, holde personlige bønner og be sammen med vår familie. I tillegg kan vi planlegge lørdagens aktiviteter slik at vi kan gå tidlig nok til sengs, slik at vi kan stå opp på søndag med takknemlighet, munterhet og glede, da vil vi være forberedt til å ta del i nadverden og lytte til talene, og bli “…næret ved Guds gode ord”. [6] Da vil vi bli i stand til å få et dypere forhold til Frelseren og øke vår kunnskap om ham.
På dette punkt er det viktig å belyse parallellen mellom templets hellighet og sabbatens hellighet Når vi forbereder oss til å besøke templet, starter vi i god tid med forberedelsene. Ikke bare kler vi oss i klær som viser respekt og ærbødighet for templet og det det representerer, men når vi er inne, eller i området rundt, oppfører vi oss på samme måte. Vi hvisker og vi lærer våre barn at på dette stedet viser vi vår største respekt. Når vi helligholder sabbaten ved å være ærbødig og vise respekt gjennom søndagens møter og hele tiden den dagen, utvikler vi den hellighet og guddommelige natur som vi finner hos vår himmelske Fader, “…og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk… [og] Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den”.[7]
Hvis vi prøver Guds ords kraft, vil vi ikke bare motta kunnskap om Kristus i rikt mål, men vårt vitnesbyrd om dens sannhet vil ikke bare være forankret i tro alene, den vil være forankret i de mirakler og undere som vi vil oppleve i vårt liv og i vår familie.
[1] L&p 20:37
2 Moroni 6:6
3 Moroni 6: 5
4 L&p 20:77, Johannes 14:16
5 L&p 59:11
6 Moroni 6:4
7 1 Mosebok 2:2-3