Når nok en tempeltur for ungdommer mellom 12-18 år fra Oslo stav er over, sitter jeg igjen med en enorm takknemlighetsfølelse. Jeg er takknemlig til de foreldre som har oppdratt barna sine i evangeliet, der tempelet har vært en viktig del, som har ofret tid og anledning for å undervise både ved ord og eksempel.Jeg føler takknemlighet til de lærere og ledere som har undervist med Ånden, tatt seg fri fra jobb og ofret andre gjøremål for å delta på månedens aktivitet, leir, Balliade og tempeltur. Vi får riktignok ikke betalt for dette i kroner og øre, men den lønnen vi får, er adskillig mer verdt. Vi styrker våre egne vitnesbyrd, vi bygger bro mellom generasjoner og oppfostrer en generasjon med medlemmer av Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige som elsker evangeliet og tempelarbeid og som virkelig har et ønske om å følge Kristus.
Vi startet turen mandag 22. februar, med nesten 90 ungdommer og ledere, fordelt på to busser. Vi var så heldige å ha to bussjåfører fra Sandvika menighet, som sa seg villige til å kjøre for oss uten å få betaling, noe vi setter stor pris på. I løpet av tirsdag og onsdag utførte ungdommene over 1200 stedfortredende dåp for avdøde. Det er fantastisk hva vi kan utrette med mange tjenestevillige voksne og positive ungdommer. Vi hadde vitnesbyrdsmøte på tirsdag kveld, og jeg har ikke tall på hvor mange ungdommer som bar sine vidnesbyrd. De fortalte åpenhjertig om tro, tvil og utfordringer med å være ung i dag. Vi gråt med dem da de med enkle ord og med åndens kraft formidlet sin sterke tro. Vi smilte med dem da de på ungdommers vis uttrykte sin glede over evangeliet og hva det betød i deres liv.
Jeg tror at en av de beste måtene vi kan sikre kirkens framtid på, og kanskje vår egen, er å ta vare på kirkens ungdommer. De trenger foreldre og ledere som gir av seg selv og sin tid, i form av oppmuntring, grensesetting, betingelsesløs kjærlighet, kjøring hit og dit og at vi stiller som ledere på ungdomsarrangementer.
Mitt sterke vidnesbyrd om evangeliet er blant annet et resultat av at jeg som ungdom ble sett og tatt på alvor, både av foreldre og ledere i kirken. Jeg ble oppmuntret til og det ble lagt til rette for at jeg kunne delta på Seminar og ungdomsaktiviteter. Det har reddet meg på mange måter, og har resultert i at jeg med sikkerhet kan vitne om at vår himmelske Fader elsker oss og veileder oss i den grad vi ønsker det. Jeg vet at Jesus Kristus led for oss, slik at vi kunne slippe å lide hvis vi omvender oss og etterlever evangeliet etter beste evne.
