Hvert år, i forkant av julefeiringen, begynner vi å tenke på gaver. Noen ser med forventning frem til hva de kan gi og hvordan de kan overraske noen. For andre passer denne årlige tradisjonen mer i kategorien av en krevende treningsøkt. I vår familie har min hustru gleden av å gi innebygget i sitt DNA, mens jeg er den som vanligvis har vanskelig for å finne noe som er meningsfylt og nyttig. Jeg har fundert over hvorfor det er slik. Selv om det finnes mange medvirkende årsaker, innbefattet forskjeller i personligheter og preferanser, tilby jeg deg en indikator som kan hjelpe oss alle til å forstå når en gave er meningsfylt både for giveren og mottakeren.
Frelseren sa: “Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. Dere er mine venner …”[1] Johannes skrev: “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”[2] Vi vet at den største og mest verdifulle gave noensinne, gitt av både Faderen og Sønnen, var den gave Jesu Kristi forsoning er. På grunn av deres gave har døden ingen brodd og graven har ingen seier[3]. På grunn av Kristi forsoning, er forløsning, evig frelse og opphøyelse tilgjengelig for hele menneskeheten - ja, så mange som vil.[4]
Vi er tiltrukket av disse gavene på grunn av deres evigvarende, personlige verdi. Men å forstå at de ble gitt av ekte, guddommelig kjærlighet, er hinsides alt vi kan forestille oss. Tenk over dette: Frelseren elsker deg så høyt at han virkelig ga sitt eget liv for deg. Vår Himmelske Fader elsker deg så høyt at han villig ga sin Enbårne Sønn for deg. Når vi begynner å forstå disse mektige sannhetene, vil denne samme kjærligheten fylle vårt hjerte, slik at vi med dyp takknemlighet vil synge:
Jeg står helt forundret på grunn av den kjærlighet som Jesus meg tilbyr tross all min uverdighet. Jeg skjelver ved tanken på at han led korsets død og for mine synder led all verdens spott og nød. Å, hvilken glede stor han skjenker dem som tror og trofast er på jord! Å, hvilken glede stor for hver sjel som tror![5]
Når jeg vet hvor hensynsløs, opprørsk og stolt jeg til tider kan være, forundrer det meg at Gud allikevel viser meg slik barmhjertighet, kjærlighet og hengivenhet. Hvordan kan jeg da vise min takknemlighet til ham?
La oss for det første, bevisst ta imot gaven: “For hva gavner det et menneske om det blir gitt ham en gave, og han ikke mottar gaven? Se, han fryder seg ikke over det som blir gitt ham, heller ikke fryder han seg over ham som er gavens giver.”[6] Vi mottar gaven og omfavner giveren ved å vise vår takknemlighet gjennom glede og kjærlighet. Frelseren befalte: “[Elsk] hverandre, likesom jeg har elsket dere,”[7] og “Dersom dere elsker meg, da holder dere … mine bud.”[8]
La oss for det annet lære av Frelseren. Vår glede over hans ufattelige gave vil forøkes når vi deler den i kjærlighet og medfølelse. Når vi viser omsorg for andre, deler vi faktisk Kristi budskap, han som sa: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.”[9]
Det er min bønn i denne julehøytiden, at vi vil be med ærlig hensikt om at Herren må sende oss muligheter i de kommende ukene og månedene, til å vise større kjærlighet, dele mer, og innby flere av våre brødre og søstre til å motta den største og mest verdifulle gave; vår Frelser. Hans gave vil sannelig fylle oss med overmåte stor glede, for den er ønskelig og kan gjøre oss lykkelig.[10]
[1] Johannes 15:14
[2] Johannes 3:16
[3] 1 Korinterbrev 15:55
[4] Moses 5:9
[5] Salmer, nr. 111
[6] L&p 88:33
[7] Johannes 15:12
[8] Johannes 14:15
[9] Matteus 25:40
[10] Se 1 Nephi 8:12,10