Mary Ann Baker mistet begge foreldrene i tuberkulose mens hun bodde sammen med søsteren og broren i Chicago. Da hennes bror fikk den samme grusomme sykdommen, ordnet hun det slik at han fikk reise til et varmere klima i den sydlige delen av USA. Men dessverre ble han i løpet av få uker verre og døde. Mary Ann og søsteren var sønderknuste. De hadde ikke råd til å få brorens legeme utlevert, eller betale for transport tilbake for begravelse i Chicago. Mary Ann gikk gjennom det som var en av hennes mørkeste og mest utfordrende stunder i livet. Hun skrev: “I mitt hjerte sa jeg at Gud ikke brydde seg om meg eller mine.” [1] For henne var det mer enn hun kunne bære.
Vi har alle opplevd stormer i livet. Tider med sorg, tap, frykt, sykdom, økonomisk press, usikkerhet og turbulens i alle sine varianter. Disse stormene er utfordrende, og de kan sette oss på den hardeste prøve. Som disiplene ved Gennesaretsjøen kan det være øyeblikk der vi føler vi er i ferd med å kantre eller synke, og vi roper ut: “Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?”[2]
Den stormfulle natten på Gennesaretsjøen “reiste [Frelseren] seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.” [3] For Mary Ann Baker, stillet Frelseren stormen i hennes hjerte, i hennes mørkeste time med sorg og tap, og “ga henne en ro preget av en dypere tro og en mer fullkommen tillit.” [4] Med denne nye, gjenopprettede fred og ro, skrev hun teksten til den skattede salmen “Mester, se uværet truer”.[5]
Allting i himmel og alt på jord,
ja, engler og djevler må lyde hans ord.
Og havet, vinden han byde vil:
Ti! Vær still! Ti! Vær still!
Vi har en kjærlig Fader i himmelen, som forstår at vi trenger et tilfluktssted eller en trygg havn vi kan gå til når stormene i vårt liv pågår – et sted hvor vi er beskyttet, trygge og sikre.
Tempelet kan være en viktig og trygg havn i vårt liv. Hver dag i livet bringer med seg utfordringer, usikkerhet, motstridende stemmer og turbulens. I Herrens hus finner vi svar, styrke og den fred som Herren lovet. Vi blir påminnet om at vi ikke er alene. Vi blir påminnet om at Gud elsker oss, veileder oss mildt, og gir oss en måte til å kunne komme tilbake og ha fred.
Himmelske Fader kjenner deg. Han er glad i deg. Han forstår dine behov og utfordringer. Ved å være i tempelet og ta del i hellige ordinanser, finner vi den klarhet vi trenger for å kunne navigere gjennom usikkerhet og de forskjellige stormene vi møter i livet.
Eldste Boyd K. Packer underviste: “Det er noe rensende og klargjørende ved den åndelige atmosfæren i tempelet. Av og til er vårt sinn så fylt av problemer, og det er så mye som krever vår oppmerksomhet på én gang, at vi rett og slett ikke greier å tenke og se klart. I templet er det som om denne distraksjonen forsvinner, tåken og disen synes å lette, og vi kan ‘se’ ting som vi ikke greide å se før, og finne en vei ut av våre problemer som vi tidligere ikke fant.” [6] Fra salmen, Så sikker en grunnvoll:
“Frykt ei, jeg er med deg. Vær kun ved godt mot!
For jeg er din Gud og vil være deg god.
Ja, styrke deg, hjelpe deg, gi deg min ånd.” [7]
Samme hvilken storm. Samme hvilke demoner, eller mennesker, eller hva enn det er som plager deg. Det er ingen grunn til å frykte. Vår kjærlige Fader i himmelen har gitt oss en trygg havn. Han vil velsigne deg i tempelet. Han vil styrke og beskytte deg i tempelet. I tempelet vil du bedre kunne forstå ordene “Ti! Vær still!”.
[1] Ernest K. Emurian, Living Stories of Famous Hymns, Boston: W. A Widdle Co., 1955, s 83–85.)
[2] Mark 4: 38
3 Mark 4:39
4 Karen Lynn Davidson, Our Latter-Day Hymns: The Stories and the Messages, Salt Lake City: Deseret Book, 1988
[5] Salmer, nr. 81, Mester, se uværet truer. Tekst: Mary Ann Baker, ca. 1874, Musikk: H. R. Palmer, 1834-1907
[6] “Preparing to Enter the Holy Temple” Tilpasset fra The Holy Temple, av Boyd K. Packer (tilgjengelig på lds.org)
[7] Salmer, nr. 42, Så sikker en grunnvoll Tekst: Tilskr. Robert Keen, ca. 1787 Var med i den første SDH-salmebok, 1835 Musikk: Tilskr. J. Ellis, ca. 1889