Tjenesteprosjektet Eyes4Zimbabwe

Tjenesteprosjektet Eyes4Zimbabwe

Det gjør noe med oss når vi tjener andre. Det er en oppfyllelse av skriftstedet i Mosiah 2:17: «Når dere tjener deres medmennesker, er dere jo i deres Guds tjeneste.»

I snart to år har søstre i Hjelpeforeningen, deres familier og venner vært med på et tjenesteprosjekt som heter Eyes4Zimbabwe. Ikke hvilket som helst prosjekt, men en organisasjon der 100% kommer frem til de som trenger det, som er drevet av tre hjelpeforeningssøstre.

Hvordan begynte det?

I 1996 møtte golf-treneren, Reeve Nield, en 12 år gammel pike i sitt hjemland, Zimbabwe. Piken kunne ikke se på grunn av grå stær på begge øynene. En 15- minutters operasjon ga henne synet tilbake. Det kostet kun $20.

Dette fikk Reeve og golferen, Laurette Maritz, til å tenke at de ville bidra. I Zimbabwe led over 80 000 mennesker av grå stær. Hvordan kunne de finne måter å få folk til å donere penger gjennom veldedige golf-turneringer, slik at de kunne kjøpe inn medisinsk utstyr for å kunne hjelpe flere få synet tilbake? I 2001 spurte de den norske golferen, Cecilie Lundgreen, om hun også ville være en del av teamet.

EFZ4.jpg

Golfertrioen som startet det hele

I dag har Eyes4Zimbabwe blitt en bistandsorganisasjon, som støtter forskjellige forbund, sykehus og barnehjem. Næringsrik ATMIT-grøt, klær, hygieneartikler, medisinsk utstyr, tepper osv. samles inn og deles ut til de trengende. Misjonærer blir hjulpet på vei med det de trenger, og skoler får nødvendige hjelpemidler.

EFZ2.jpg

Innlasting ved Romerike møtehus

Og vi i Norge har vært en del av dette! Da vi hørte om spebarn som ble pakket inn i avispapir, forstod vi at vi måtte og kunne hjelpe. Her gir vi av vår overflod. Vi lider ingen nød, selv om vi deler noe av det vi har med andre.

Gleden av å tjene andre

To 40-fots containere har blitt fylt til randen og sendt avgårde på den månedslange reisen til Zimbabwe. Mange hender har gjort mye godt. Enda flere hjerter har blitt rørt. Her er noe av det søstrene har følt:

  • Margaret Paulsen: Det gjør meg glad å kunne tjene, når jeg vet det jeg gjør når rette vedkommende.

  • Linda Hagen: Dette prosjektet har hjulpet meg til å få fokus på hvor velsignet jeg er i mitt liv. De er jo våre søsken.

  • Janita Nordlie: Gleden er å dele med noen, som virkelig setter pris på det.

  • Mona Sjøvold: Jeg blir rørt hver gang jeg tenker på dette prosjektet. Det var helt fantastisk å se containeren bli fylt til døren nesten ikke kunne lukkes. Dette er Kristi rene kjærlighet.

  • Elisabetta Jacobsen: Vi har alle mye å gi, og det var bra å ha et mål.

  • Rita Kittelsen: Noen får litt, men mest av alt betyr kjærligheten bak dette arbeidet.

  • Jenny Fagertun: Dette gir oss en fantastisk mulighet til å rekke ut en hånd til våre søsken som lider av stor fattigdom. Jeg tenker på disse menneskene hver dag, og er takknemlig for at jeg på en enkel måte kan gjøre en liten forskjell for dem.

  • Inger-Anne Amundsen: Å gi til de som trenger det, gir dobbel glede. Både giver og mottaker blir lykkelige. Lykken er å gå i Kristi fotspor. Jeg føler meg privilegert som får være med på dette.

  • Toril Breivik: Mest av alt fylles jeg av beundring for søstrene som leder an i dette flotte arbeidet. Uten dere, intet prosjekt.

Vi har alle kjent på disse ordene, og hjertene våre har blitt fylt av ønsket om å gjøre noe godt. Vi har også blitt velsignet.

Reeve, Laurette og Cecilie forklarer hvorfor det er verdt det: «Disse tingene bringer smil til ansikter, liv til døende sjeler og håp til tusener. Takk for at dere hjelper.»