Hvert år har Oslo og Drammen stav en tradisjon om å gjennomføre en stavsaktivitet med fokus på misjonsforberedelser for de eldste ungdommene. Denne var tidligere kjent som prest- og laurbærpikekonferanse. Det er andre tider, og tid for å tenke nytt.
Ett av fokusområdene til unge kvinner og unge menn i staven er å skape relasjoner mellom ungdom og misjonærene, og med dette i baktankene arrangerte de en stavsaktivitet på nett hvor de lokale misjonærene ledet deler av programmet.
Med over 150 ungdommer online åpnet arrangementet med “Vil du bli misjonær?” quiz, etterfulgt av en forhåndsinnspilt musikkvideo og selvskrevet rappelåt av misjonærene. Misjonspresidenten deltok med sin kone og delte sine misjonserfaringer og vitnesbyrd. Med fokus på det genuine og det ekte delte noen utvalgte misjonærer sine tanker om utfordringer rundt valget å reise på misjon, og hva det har betydd for de til tross for vanskeligheter de har møtt underveis.
Med et stort smil hadde de også gleden av å kunne introdusere som siste innslag Brad Wilcox, 2. Rådgiver i Unge Menns Presidentskapet på generalplan. Da rettet de fleste ungdommene ryggen og spisset ørene.
Amalia var en av de som like Brad Wilcox sine ord godt: “Jeg likte det han sa om den synkende båten og redningsbåtene, at kirken er redningen.” Et av budskapene til Bror Wilcox var historien om skipet Titanic sin reise fra England til USA. Selv om de fleste har kjennskap til historien, fanget ny informasjon og nye detaljer vår oppmerksomhet.
Titanic var et fantastisk ingeniørarbeid på det tidspunktet den ble bygget. Det var en revolusjonerende ny måte å konstruere skip på. I motsetning til andre båter og skip, ble dette skipet bygget delte rom. Dette var for at hvis det skulle skje noe var det kun det rommet som ble skadet, og skipet kunne operere normalt videre og forhindre at det sank. Medier og mennesker trodde skipet var umulig å senke. Det var til og med trodd at Gud selv ikke kunne senke Titanic. Som tiden viste var ikke dette tilfellet. Troen på et usenkbart skip var så sterk at da ulykken inntraff valgte mange å ikke bli med livbåtene, men bli igjen på skipet. Halvfulle livbåter ble dermed vitner til tragedien.
“Bror Wilcox snakket om dype doktrinære spørsmål uten å nøle, på en forståelig måte. Ånden vitnet for meg at det han sa var riktig.”
Edvard
Bror Wilcox sammenlignet verden med Titanic - et synkede skip og sa videre at Jesu Kristi evangelium er våre livbåter.
Ikke bare kom Bror Wilcox med et budskap ungdommen husket, men har tok også anledningen til å svare på spørsmål fra ungdommen.
Edvard var en av de som var imponert over måten Wilcox snakket til dem: “Bror Wilcox snakket om dype doktrinære spørsmål uten å nøle, på en forståelig måte. Ånden vitnet for meg at det han sa var riktig.” Eline sa seg også enig i rosen til bror Wilcox: “Det var vellykket og jeg tror det var fordi han snakket på et veldig fint språk så vi forsto.”
Adelina var en av de syntes det var spennende at en så høytstående medlem av kirken tok seg tid til dem: “Jeg synes det var veldig innholdsrikt og inspirerende, fordi Bror Wilcox var så flink til å besvare ungdommens spørsmål. Og så var det litt gøy at en slik ‘kjendis’ i kirken var med og pratet med oss.