En helt vanlig dag i november satt jeg og gikk igjennom dagens post. Plutselig kom jeg over en konvolutt som skilte seg ut fra de andre. Gjennom tykt silkepapir kunne jeg gjenkjenne konturene av et emblem. Brevet var fra Kronprinsens kontor og var en invitasjonen til et arrangement ved navn “Vismennenes dag”. Etter å ha ringt de vanlige mistenkte for å forsikre meg om at ingen av dem spilte meg et puss, undersøkte jeg konseptet “Vismennenes dag” nærmere. Det viste seg å være et prosjekt kronprins Håkon igangsatte i 2012. Tanken var å samle nasjonens unge ledere til en dag med læring, inspirasjon og oppbygging i kronprinsparets hjem på Skaugum. Arrangementet ble lagt til sjette januar, eller 13. dag jul, kjent som vismennenes dag. Etter at en forespørsel var blitt sendt fra STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn) til Nasjonalt Råd, som ble bedt om å nominere en kandidat fra vår kirke som mulig deltager, tilfalt dette høytidelige oppdraget meg.
Det var med stor ærefrykt jeg gikk igjennom portene til kronprinsparets imponerende og vakre eiendom på Skaugum. Med minimalt av informasjon om hva dagen ville bringe, ble jeg og de omlag 65 andre deltagerne tatt med på en reise jeg aldri vil glemme, en dag fylt med inntrykk, læring og inspirasjon.
Jeg deltok i workshops, gruppearbeid, inspirerende innlegg, intervju med prominente gjester og meditasjonstid. Og det var akkurat under den siste delen, meditasjonsdelen, at dagens inntrykk virkelig kom over meg: En dag utenom Kirkens regi hvor essensen av hva vi tror på, allikevel ble undervist og fokusert på. Prudentius’ dyder: renhet, måtehold, barmhjertighet, innsatsvilje, tålmodighet, godhet og ydmykhet var kursets grunnpilarer, og det kunne like gjerne vært temaet for et lederskapsmøte i Kirken.
Det varmet meg å oppleve så mange flotte mennesker. Det varmet meg at våre kongelige tar seg tid til å arrangere slike dager med fokus på gode og dydige prinsipper, og at man ser verdien i å lære opp fremtidens generasjon i hvordan man forvalter innflytelse. Det varmet å kunne være der og representere vår kirke. At vi, takket være et utrettelig arbeid av mange, har kommet ut av skyggen og inn i det gode selskap. Det varmet å oppleve at de fleste jeg snakket med hadde positive erfaringer med vår kirke og gjenkjente oss som en kraft til det gode i denne verden. Jeg vil aldri glemme denne dagen og er dypt takknemlig for at jeg fikk muligheten til å delta.